Røkt fisk
I dagens verden har Røkt fisk blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av dets innvirkning på samfunnet, dets implikasjoner i hverdagen eller dets relevans i historien, har Røkt fisk posisjonert seg som et sentralt punkt i aktuelle diskusjoner og debatter. Når vi utforsker dette emnet videre, er det viktig å analysere alle dets fasetter og vurdere dets innflytelse på ulike aspekter av livene våre. Denne artikkelen søker å fordype seg i Røkt fisk fra forskjellige perspektiver og tilby en bred og fullstendig visjon om dens betydning og relevans i dagens verden.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Røkt fisk er fisk som har blitt konservert ved hjelp av røyking.
Laks er fiskeart som egner seg spesielt for røyking, ofte ved kaldrøyking, men også andre fiskarter egner seg, da gjerne ved varmrøyking, slik som sik, sild, ørret, makrell og andre. Røkt fisk er vanlig i Norge og Russland, og er vanlig også i jødisk matrett foruten flere land i Øst-Europa.
Røyking av fisk
Røyking av fisk er ikke bare en konservering, men betraktes som en videreforedling.
Et røykeri kan man bygge selv av enkle midler. Man bygger et lite hus med en ovn på ca. 3 meters hold. Ovnen skal stå i underkant av gulvet, røykrøret skal være så langt at røyk blir avkjølt. Innmaten ut av et kjøleskap kan også benyttes istedenfor et eget hus.
Fisken skal saltes og sukres i ca. et døgn. Som salt benyttes saltlake eller havsalt. Blandingsforholdet bør være 2 deler salt 1 del sukker. Fisken skal tørkes i ca. 3 timer. Deretter skal den henges eller legges i røkeriet. Temperaturen skal være på ca. 15-18 grader maksimum og den skal røykes i rundt 18 timer. Spon fra bjørk og einer anbefales. Til slutt tørkes fisken 1 til 3 døgn etter eget ønske.