I denne artikkelen skal vi utforske temaet Sipunkulider i detalj, siden det er et tema som har skapt stor interesse i dag. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn har Sipunkulider vært gjenstand for debatt og diskusjon på ulike områder. Gjennom årene har Sipunkulider utviklet seg og fått ulike betydninger avhengig av konteksten den analyseres i. Derfor er det relevant å fordype seg i dens natur, dens særtrekk og implikasjonene den har på dagliglivet. På samme måte vil ulike perspektiver og tilnærminger bli tatt opp som vil tillate oss å ha en helhetlig visjon om Sipunkulider, for å forstå dens betydning og relevans i dag.
Sipunkulider | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Sipuncula Rafinesque, 1814 | |||
Populærnavn | |||
sipunkulider, snabelormer, pølseormer | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Gruppe | Protostomier | ||
Gruppe | Lophotrochozoa | ||
Økologi | |||
Antall arter: | over 140 | ||
Habitat: | hav | ||
Inndelt i | |||
Sipunkulider eller snabelormer (noen ganger også pølseormer, som imidlertid er et navn som brukes om flere grupper) er en gruppe av sjølevende, virvelløse dyr.
De har bløte kropper uten noen synlig form for segmentering. Tarmen danner en spiralsnodd slynge med endetarmsåpning på ryggsiden nær basis av forkroppen. Den fremste delen av svelget er besatt med en rekke små pigger eller et antall forgreinede tentakler, og vil normalt være krenget ut som en slags snabel. Når den har grepet tak i et egnet byttedyr eller annen matpartikkel med piggene eller tentaklene, trekker den svelget tilbake i kroppen, slik at yttersiden av snabelen blir innsiden av svelget.[1]
Pølseormene er nære slektninger av leddormer.[2]
De er utbredt i alle hav ned til 6500 m dyp. Ved norskekysten finnes omkring 15 arter.
Taksonomisk opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre og standardisere den, f.eks. ved å sette inn eller komplettere en taksoboks. Mangler som er blitt anført: Mangler utbredelse. |