I denne artikkelen skal vi grundig utforske Selforsbrua og alle fasettene rundt den. Enten vi snakker om dets innvirkning på samfunnet, dets implikasjoner på dagliglivet eller dets relevans i historien, er Selforsbrua et fascinerende tema som fortjener vår fulle oppmerksomhet. Langs disse linjene vil vi fordype oss i dens betydning, dens utvikling over tid og de ulike perspektivene som eksisterer om Selforsbrua. I tillegg vil vi undersøke hvordan Selforsbrua har påvirket ulike generasjoner og hvordan den fortsetter å være relevant i en verden i stadig endring. Gjør deg klar til å legge ut på en kunnskaps- og oppdagelsesreise om Selforsbrua.
Selforsbrua | |||
---|---|---|---|
Selforsbrua sett fra Tverrånes i sør | |||
Type | Bjelkebro | ||
Sted | Selfors | ||
Åpnet | 1965 | ||
Strekning | E6 (Nordland) | ||
Lengde | 143 m | ||
Største spenn | 32 m | ||
Krysser | Ranelva | ||
Materiale | Stål og betong | ||
![]() Selforsbrua 66°19′22″N 14°10′29″Ø | |||
Selforsbrua er en bjelkebro langs E6 som krysser Ranelva mellom Tverrånes og Selfors i Rana kommune på Helgeland i Nordland.[1] Brua ble oppført i 1965 som en erstatning for den gamle brua som ble revet den 17. mars 1965.
Den første Selforsbrua ble bygd i 1914. Steinen som ble brukt i karene på denne brua, ble tatt ut i Åkerloberget i Selforslia og deretter fraktet på slede ned til elva.
Selforsbrua kunne ikke unngå å bli berørt av andre verdenskrig på grunn av dens sentrale rolle som allfartsåre i den tidligere Nord-Rana kommune og i hele det nordlige Helgeland.
Liksom tilfellet var med resten av Norge, stod det norske forsvaret svakt på Helgeland i 1940. Mosjøen var standkvarter for regionen, som hadde styrker fra 6. divisjon i infanteriregiment 14 (IR14). I tillegg var det en britisk styrke på Helgeland som bestod av fem uavhengige britiske kompanier, og små styrker fra 1. bataljon av Scots Guards (i Dalselv)[2] og Irish Guards.[2] Scots Guards ble satt i land i Mo i Rana den 12. mai 1940, to dager etter det tyske angrepet på Hemnesberget.[2] Fire kompanier fra Irish Guards etablerte senere forsvarsstillinger ved Pothus i Saltdal.[3]
De norske soldatene var generelt sett lite kampdyktige. Det gjorde ikke saken lettere at lederen for IR14, major Halfdan Sundlo – i likhet med sin bror oberst Konrad Sundlo som ledet infanteriregiment 15 (IR15) i Narvik,[4] var medlem av Nasjonal Samling, og var kjent som en tyskvennlig offiser blant sine soldater.[5][6][7] I 1943 ble Halfdan Sundslo utnevnt til ordfører i Mosjøen av Vidkun Quislings andre regjering.[8]
Sent på ettermiddagen den 18. mai 1940 ble Selforsbrua sprengt av den norske motstandsbevegelsen og britiske styrker på retrett nordover.[9] Sprengingen ble gjort for å trenere den tyske okkupasjonsmaktens fremmarsj nordover mot Finnmark. Sprengningen skjedde i et tett samarbeid mellom Forsvarssjefen i Helgeland, oberstløytnant Ragnvald Roscher Nielsen, og bataljonsjefen for Scots Guards, T. B. Trappes-Lomax.[9]
Østerrikske soldater fra første selvstendige kompani i andre bataljon i det 137. gebirgsjägerregiment, 2. gebirgsdivisjon, under ledelse av regimentskommandør oberst Georg Ritter von Hengl (1897–1952),[10] sørget for å gjenoppbygge en provisorisk pongtongbro samme måned.[11] Dette kompaniet ble landsatt ved Mo i Rana den 4. mai 1940.[11][12] Den provisoriske Selforsbrua ble brukt under den videre invasjonen nordover. Den 19. mai var bergjegerne på vei til Storforshei.[11] Men der ble også Reinforsen bro over Langvassåga sprengt om kvelden den 19. mai,[11] mens norske og britiske styrker i mellomtiden hadde trukket seg tilbake til Messingsletta i Dunderlandsdalen.[11]
Det 137. regiment ble grunnlagt den 1. august 1938 i Wehrkreis XVIII innenfor Wehrmacht og omfattet Graz og Innsbruck og de østerrikske delstatene Steiermark, Kärnten, Tirol og Salzburg.[10] Mellom 1941 og 1944 ble regimentet brukt under okkupasjonen av Finnmark,[10] som ledd i det tredje rikes planer om å okkupere Russland fra nord (noen ganger omtalt som «den nordlige østfronten»).
Den andre av regimentets tre bataljoner,[10] ble brukt på Helgeland. Oberstløytnant August Sorko (1891–1941) var bataljonsjef i andre bataljon i 1940,[10] og bataljonen kalles derfor også uformelt for «Sorkobataljonen».[13] Disse bergjegerne hadde gjennomgått harde øvelser, og var blitt opptrenet med tanke på å delta i angrepet på Ardennene under operasjon «Fall Gelb» (tilfelle gul) i Slaget om Frankrike. Istedet ble de sendt nordover til Nord-Norge.[14][15]
Georg Ritter von Hengl ledet regimentet fra 24. februar 1940 til 2. mars 1942,[10] altså på det tidspunkt da Selforsbrua ble sprengt. Den 1. april 1942 ble han utnevnt til generalmajor[10] og den 20. april 1942 ble han kommandør for hele bergjegerdivisjonen.[10] Den 21. januar 1943 ble han utnevnt til generalløytnant[16] og sjef for Gebirgskorps Norwegen[a] og var en sentral skikkelse under okkupasjonen av hele Nord-Norge.
Flytebrua ble brukt frem til den ble revet den 17. mars 1965. Deretter ble en ny bru bygd og er den som står der i dag.