Denne artikkelen vil ta for seg temaet Sørsiden (Hønefoss), som har blitt stadig mer aktuelt i dagens samfunn. Fra ulike perspektiver og kontekster har Sørsiden (Hønefoss) blitt et interessepunkt for ledere, forskere, akademikere og allmennheten. Opp gjennom historien har Sørsiden (Hønefoss) vært gjenstand for diskusjon og debatt, noe som har ført til samtaler og spørsmål som har ført til betydelige fremskritt på ulike områder. I denne forstand er det viktig å gå dypere inn i analysen av Sørsiden (Hønefoss), med tanke på dens nåværende innvirkning og mulige fremtidige implikasjoner som den lar oss få et glimt av. Denne artikkelen vil derfor søke å tilby en helhetlig og oppdatert visjon av Sørsiden (Hønefoss), med formålet å fremme større forståelse og refleksjon rundt dette temaet som er så relevant i dagens samfunn.
Sørsiden | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | ![]() | ||
Fylke | Buskerud | ||
Kommune | Ringerike | ||
By | Hønefoss | ||
Område | bydel | ||
![]() Sørsiden 60°09′53″N 10°15′28″Ø |
Sørsiden, Sørsida eller Hønefoss syd er en naturlig bydel i Hønefoss som opprinnelig tilhørte Kvernbergsunds-Ødegaarden (gnr. 45 i tidligere Norderhov herredskommune). Bydelen kan best defineres som den tangen som dannes der elva svinger (meander) mellom Hønefoss bru i nord og Kvernbergsund bru i sør. I dag er Sørsida også synonym med sentrum av byen, selv om dette ikke kan hevdes å dekke mer en vel tredjeparten av nevnte område. De to andre tredjepartene består av Løkka og Schjong. Schjong ble imidlertid først inkludert i bykommunen fra og med 1. juli 1938.
Etter at Hønefoss kirke sto ferdig på sørsiden av elva i 1862 og flere bybranner hadde herjet i den opprinnelige trehusbebyggelsen på Nordsiden av byen, skjøt utbyggingen fart sør for Hønefossen (Begnaelva) fra 1870-åra og framover. I dag er Sørsida langt den viktigste og største av de to områdene, som forbindes via Hønefoss bru.
Søndre torv er i dag byens naturlige sentrum, fra hvor det utløper fem gater. Dette er Storgata mot sør, St. Olavs gate mot vest, Stabells gate mot nordvest, Fossveien mot nordøst, og Kirkegata mot øst. Selve torvet preges av murbygninger bygget i tidsrommet etter år 1900, og det finnes fortsatt rester av den gamle trehusbebyggelsen på torvet og i et par andre gater knyttet til torvet. De fleste trehusene er restaurerte og godt bevarte. Stabells gate, som fører opp til Hønefoss stasjon, er kjent for sine forretningsbygg i jugendstil.
I dag er torvet sentralt i byens gågatesystemet, som inkluderer hele torvet og den første delen av gatene som går ut fra dette, bortsett fra i Kirkegata. Tidligere fantes det en rundkjøring midt på torvet, men denne forsvant da gågatesystemet ble innført. Rundkjøringen ble imidlertid benyttet i kjøreopplæringen av såvel ringerikinger, som drammensere og osloborgere. Den var unik på Østlandet i sin tidlige tid. Torvet omkranses ellers av små butikker, caféer, puber og banker.
Et steinkast fra Søndre torv finnes byens største kjøpesenter, Kuben Hønefoss (det tidligere Hønefoss Senteret), som i løpet av 2008 vil ha omkring 65 butikker, etter en større utbygging. I sørenden av bybrua finnes dessuten Ringerike Stormarked, som var byens første virkelige kjøpesenter. Også rutebilstasjonen og taxisentralen er lokalisert til dette området, som dessuten har et par hoteller og flere restauranter og puber. Også gamle ærverdig Hønefoss hjelpefengsel, som ble fredet i 2002 og nå brukes til langt hyggeligere begivenheter, befinner seg på sørsiden av byen, ikke langt fra Ringerike videregående skole. På sørsiden finnes dessuten byens største parkanlegg; Søndre park.
Den var også en større brann på Nordsiden i mai 1845, altså før Hønefoss fikk bystatus, det er ukjent hvilke bygninger som gikk med.[1] Byen har hatt eget brannvesen siden 1856.[2] Det kom i stand etter den store bybrannen som startet i proprietær Erik Tandbergs gård på Nordsida i 15-tiden den 23. mai i 1854.[2] Tjue bygninger ble lagt i aske, og bare ni av disse var delvis forsikret.[2] 26 familier ble husløse og pengeløse, siden alt de eide gikk med i brannen.
I halv sekstiden om kvelden den 12. august 1878 brøt det ut en ny storbrann i nr. 98 på Nordsida.[2] Denne gangen trodde man det var ei limpotte som hadde tatt fyr hos snekker Løkken.[2] Til tross for stor hjelp fra mange ble seksten bygninger lagt fullstendig i aske, to var delvis brent og sju andre gårder ble mer eller mindre skadd.[2] Ni mennesker ble dessuten skadd i brannen. Etter dette branntilfellet ble det bestemt at byen for ettertiden skulle utvikles på sørsiden av elva. Begrepene Nordsida og Sørsida kan derfor sies å stamme fra denne tiden.
Hoteller i nær tilknytning til torvet.