I denne artikkelen tas temaet Pub opp fra et bredt og variert perspektiv. Pub er et tema som har vekket interesse og debatt i ulike samfunnssfærer, skapt motstridende meninger og divergerende posisjoner. Gjennom historien har Pub spilt en grunnleggende rolle i utviklingen av ulike aspekter av dagliglivet, så vel som i utviklingen av kultur og identitet i ulike samfunn. Gjennom en detaljert og dyptgående analyse vil de mange kantene som utgjør kompleksiteten til Pub bli utforsket, og undersøke dens innvirkning, implikasjoner og mulige fremtidige anslag.
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
Pub, engelsk forkortelse for public house («offentlig hus»), er et serveringssted med skjenkebevilling for alkohol og enkle matretter. Puber som lokale samlingssteder for øldrikkende menn har lange tradisjoner i Storbritannia, der det er flere typer av puber. Den britiske pub-kulturen har blitt overført i ulike varianter til flere land, deriblant til Norge. Puber ble tidligere ofte kalt kro eller vertshus på norsk.
Ordet pub uttales ofte «pøbb» på norsk, en fornorsking av den standardbritiske uttalen som ligger nærmere «pabb». Språkrådet foreslo å stave ordet pøbb på norsk som en standardform, men det ble ikke gjennomført.
I Storbritannia finnes det tradisjonelt to hovedtyper av puber:
Begrepet pub forbeholdes gjerne for serveringssteder med et preg som er typisk for England, Irland, Australia eller andre steder som har vært en del av den britiske kultursfære. Det er bortimot 60 000 puber i Storbritannia. På mange steder, spesielt i mindre byer og tettsteder, kan en pub være midtpunktet for lokalsamfunnet og kan spille tilsvarende rolle som den lokale kirke i den sammenhengen.
En pub som tilbyr overnattingsmuligheter kalles tradisjonelt et vertshus (engelsk inn). Et annet begrep for pub kan være bar, men disse serverer som regel ikke matretter.