Begna
I dagens verden har Begna blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Dens implikasjoner spenner fra vitenskapelige og teknologiske aspekter til sosiale, økonomiske og politiske spørsmål. Begna har fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, og har skapt betydelig debatt og diskusjon. Dens innvirkning gjenspeiles på flere områder av dagliglivet, fra måten vi kommuniserer på til måten vi utfører våre daglige aktiviteter. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Begna og dens innflytelse på vårt nåværende miljø.
| Begna | |||
|---|---|---|---|
 Begna ved Smedlund i Sør-Aurdal | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Innlandet, Buskerud | ||
| Lengde | 213 km | ||
| Nedbørfelt | 4 851 km² | ||
| Middelvannføring | 88 m³/s | ||
| Start | Otrøvatnet | ||
| – Høyde | 971 moh. | ||
| Munning | Samløp med Randselva ved Hønefoss | ||
| Sideelver | Urula, Åbjøra, Neselvi (Øystre Slidre-vassdraget) | ||
 Begna 60°10′00″N 10°16′00″Ø | |||
Begna er hovedelva i Begnavassdraget og inngår som en betydelig del av Drammensvassdraget. Elva er 213 km lang og har en høydeforskjell på cirka 908 meter.
Elva renner fra Otrøvatnet på Filefjell i den sørlige delen av Jotunheimen, gjennom Valdres og sørover til Nes i Ådal, der den renner ut nord i Sperillen. Normal vannføring ved Bagn er cirka 60 m³/s. Elva Urula drenerer fra Ådalsfjellene, Vidalen og Hedalen, og munner også ut nord i Sperillen.
Nedstrøms Sperillen er normal vannføring cirka 88 m³/s. Fra utløpet og videre gjennom Ådal til Hønefoss kalles elva Ådalselva. Like nedenfor Hønefossen renner elva sammen med Randselva (Randsfjordvassdraget), og danner Storelva.
Storelva munner ut i Tyrifjorden, mellom Averøya naturreservat i Ringerike og Onsakervika på Røyse i Hole. Fra utløpet av Tyrifjorden, ved Vikersund, og til elva renner ut i Drammensfjorden, kalles den Drammenselva. Da er den Norges tredje mest vannrike elv.
Annet
Begna, fra Bagn i Valdres og sørover mot Hallingby i Ytre Ådal regnes som en av Østlandets beste ørretfiskeelver. Strekningen mellom Bagn og Sperillen er den vilmarksforfatteren Mikkjel Fønhus kalte «Storelva» i sitt forfatterskap. Det var her Fønhus levde sitt liv og skrev sine romaner. Tidligere var Begna ei betydelig tømmerfløtningselv.
Foreningen til Bægnavassdragets Regulering (FBR) er en forening, hvis formål er å ivareta medlemmenes felles interesser med hensyn til bruk av vannet fra Begnas nedbørfelt til kraftproduksjon.
Fotogalleri
-
Bagn med Fjeldheim -
Begna ved Bagn i Valdres -
Sørum (1880–1890), med dampskipskaia og DS «Bægna» -
Gamle Fønhus bru -
Nye Fønhus bru -
Begna ovenfor Hønefossen -
Se også
Eksterne lenker
- Forskrift for fisket i Sperillen med Ådalselva, Begna og Urula opp til Åmundsfoss, Ringerike kommune, Buskerud.
- Foreningen til Bægnavassdragets Regulering (FBR)