Sør-Innherad prosti

I denne artikkelen skal vi utforske temaet Sør-Innherad prosti i detalj, et grunnleggende aspekt som påvirker ulike områder av dagliglivet vårt. Sør-Innherad prosti er et konsept som har skapt stor interesse og debatt i dagens samfunn, siden dets innflytelse strekker seg til ulike aspekter, fra helse og teknologi til kultur og politikk. Gjennom denne analysen vil vi undersøke i dybden de forskjellige aspektene og konsekvensene av Sør-Innherad prosti, og forsøke å forstå dens betydning og innvirkning i dagens verden. I tillegg vil vi utforske de ulike perspektivene og meningene om Sør-Innherad prosti, med sikte på å gi en komplett og berikende visjon av dette relevante temaet.

Stiklestad kirke fra omkring 1180.
Foto: Robert Eliassen
Alstadhaug kirke fra omkring 1180.

Sør-Innherad prosti, inntil 1920 benevnt Søndre Indherred prosti, var et tjenestedistrikt i Nidaros bispedømme i Den norske kirke. Det eksisterte i årene 1833-2018, og prosten hadde sete i Verdal hvor Stiklestad kirke var prostikirke.[1] Per 2016 var Nils Åge Aune prost.[2] Den 1. januar 2019 ble Sør-Innherad og Nord-Innherad prostier slått sammen til Stiklestad prosti.[3]

Prostiet var inndelt i sogn, som er den minste og grunnleggende enheten i Den norske kirke. Tidligere var det også inndelt i prestegjeld, men disse ble faset ut fra 2004. De ansatte i kirken er enten ansatt av sognet gjennom kirkelig fellesråd, eller er ansatte i prostiet. De fleste prestene er ansatte i prostiet, og har tjenesten sin knyttet til ett eller flere sogn.

Historikk

Søndre Indherred prosti ble opprettet ved delingen av det vidløftige Indherred prosti i 1833 og omfattet følgende prestegjeld:

ved kgl.res. av 16. januar 1920 ble prostiet delt, ved at Stjørdal prosti ble opprettet, gjeldende fra 1. april s.å.:[4]

Kongelig resolusjon , hvorved bestemmes:
I. Fra 1. april 1920 å regne blir de nuværende to prostier, Søndre Indherad og Nordre Indherad i Nidaros bispedømme, å dele i tre prostier, således:

  1. Stjørdal prosti, omfattende prestegjeldene Øvre Stjørdal, Nedre Stjørdal, Frosta og Leksvik.
  2. Sør-Indherad prosti, omfattende prestegjeldene Skogn, Levanger, Verdal og Ytterøy.
  3. Nord-Indherad prosti, omfattende prestegjeldene Inderøy, Sparbu, Stenkjær, Beitstad og Stod.

Fra 1. juli 1999 ble igjen Frosta prestegjeld lagt til Sør-Innherad prosti.[5]

Skrivemåte

Den gamle skrivemåten Søndre Indherred Provsti ble benyttet inntil 1920, da den offisielle skrivemåten ble endret til Sør-Innherad prosti. Det var imidlertid mer vanlig å bruke skrivemåten Sør-Innherred prosti.

Prestegjeld og sogn

Historisk inndeling i prestegjeld før prestegjeldene ble utfaset:

Referanser

  1. ^ Stiklestad kirke fra Kirkesøk
  2. ^ «Prosten i Verdal lei av kald og gammeldags bolig». Nationen. Besøkt 20. februar 2016. [død lenke]
  3. ^ «Nye «Stiklestad prosti» vedtatt i bispedømmerådet». Den norske kirke. Arkivert fra originalen 24. januar 2019. Besøkt 8. april 2019. 
  4. ^ Norsk Lovtidende. Kristiania. 1920. s. 1920-8. 
  5. ^ Frosta kirke. utgitt av Frosta historielag på oppdrag av Frosta menighetsråd. 2016. ISBN 9788291279251. 

Kilder

Autoritetsdata