Leksvik prestegjeld

I denne artikkelen vil vi gå i dybden med temaet Leksvik prestegjeld, som har skapt stor interesse og debatt på ulike områder. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi undersøke hvordan Leksvik prestegjeld har påvirket livene våre og samfunnet for øvrig. Med en flerfaglig tilnærming vil vi analysere ulike aspekter knyttet til Leksvik prestegjeld, fra dens innflytelse i populærkulturen til dens betydning i det vitenskapelige feltet. Gjennom denne artikkelen søker vi å gi en omfattende og berikende visjon av Leksvik prestegjeld, med sikte på å utvide kunnskap og generere dype refleksjoner rundt dette spennende temaet.

Leksvik kirke

Leksvik prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Fosen prosti. Det omfattet sogn i Leksvik kommune i Nord-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Leksvik kirke.

Leksviks kirkesogn er nå en del av Indre Fosen kirkelige fellesråd, og underlagt Fosen prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Historikk

Lexuvíkr sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Leksvik antas å være lagt under Frosta i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 hadde Frosten Præstegjeld fem kirker betjent av to prester. I den delen som lå på vestsiden av Trondheimsfjorden skulle en residerende kapellan forrette i Røstad i Leksvik sogn og og Hindrum kirke i Stranda sogn.[4][5]

Akkurat hvilket år Leksvik prestegjeld ble formelt skilt ut fra Frosta kan ikke fastslås nøyaktig, men det er oppført som eget prestegjeld i manntallet i 1664.[6] Grensene for prestegjeldet har siden vært uendret.[5]

Lexvigen prestegjeld dannet grunnlaget for Lexvigen formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[7]

Ved kgl.res. av 14. desember 1895 ble det tillatt å rive kirken for Dragstranden sogn på Hindrem og å oppføre ny kirke for sognet på Østre Vanvik, og den nye kirken ble innviet 4. mai 1897. Leksvik prestegjeld ble ved kgl.res. av 25. juni 1971 overført fra Stjørdal prosti til Nord-Fosen prosti, gjeldende fra 1. januar 1972.[5]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[8]

Menigheter

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[9]

Referanser

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1903). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 48. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 110. 
  3. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  4. ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 42-7. ISBN 8270612960. 
  5. ^ a b c Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag, arkivverket.no
  6. ^ Registratur over manntallene 1663-1666 og 1701 i det norske riksarkiv. no#: . 1934. s. 28. 
  7. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  8. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  9. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.