Rudolf Kirchschläger

Rudolf Kirchschläger
Født		20. mars 1915[1][2][3][4] Niederkappel
Død		30. mars 2000[1][2][5][6] (85 år) Wien[7]
Beskjeftigelse		Dommer, diplomat, jurist, universitetslærer, politiker
Embete		Østerrikes forbundspresident (1974–1986) liste over Østerrikes utenriksministre (1970–1974) ambassadør (1967–1970)
Akademisk grad		Dr.juris (1940)[7]
Utdannet ved		Universitetet i Wien
Ektefelle		Herma Kirchschläger
Barn		Walter Kirchschläger
Parti		Sozialdemokratische Partei Österreichs
Nasjonalitet		Østerrike[3] Nazi-Tyskland Cisleithania
Gravlagt		Wiener Zentralfriedhof[8]
Utmerkelser		11 oppføringer Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1978)[9] 1. klasse av T.G. Masaryks orden Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1977)[10] Piusordenens kjede Storkjede av Infante Dom Henriks orden[11] Storkors med kjede av Karl IIIs orden (1979)[12] Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Æresborger av Wien (1986) Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester Honorary doctor of the Maria Curie-Skłodowska University (1986)
Signatur
Rudolf Kirchschläger på Commons

Rudolf Kirchschläger (født 20. mars 1915 i Niederkappel, Kirschläger Oberösterreich, død 30. mars 2000 i Wien) var en østerriksk diplomat, politiker, dommer og politiker. Han var Østerrikes president mellom 1974 og 1986.

Kirschenschläger ble foreldreløs i en alder av 11 år. Han gikk ut fra Bundesaufbaugymnasium i Horn i 1935, og begynte å studere juss ved universitetet i Wien, men etter Adolf Hitlers Anschluss av Østerrike i 1938 måtte han gi opp sine jusstudier. Uten å være med i det nazistiske partiet NSDAP, som han nektet å bli, måtte hans stipend ved universitetet i Wien oppheves og Kirchschläger klarte ikke lenger å finansiere sine studier.^{[trenger referanse]} Kirchschläger arbeidet derfor en stund som bankfunksjonær.

Han ble innkalt til tjeneste i infanteriet i det tyske Wehrmacht om sommeren 1939. I slutten av 1940 brukte han en to måneders frontpermisjon til å forberede seg til den juridiske statseksamen, og ble uteksaminert med tittelen doctor iuris.

Kirchschläger tjenestegjorde som vernepliktig soldat fra begynnelsen av andre verdenskrig. Han deltok i invasjonen av Polen i 1939, senere tjenestegjorde han på vestfronten og etter 1941 tjenestegjorde han på østfronten. På østfronten ble han såret i 1942. Han oppnådde graden kaptein og var lærer i taktikk ved Krigsskolen i Wiener Neustadt. I begynnelsen av april 1945 ledet han et kompani med kadetter i kampene mot de sovjetiske troppene som begynte å komme faretruende nær grensene til det tyske riket. Under en av disse kampene ble han alvorlig skadet i det ene beinet. Denne skaden ble han aldri helt frisk fra.

Etter krigen jobbet Kirchschläger som distriktsdommer frem til 1954 i Langenlois og senere jobbet han som dommer i Wien.

I 1954 ble han ansatt i Utenriksdepartementet i Østerrike. Fra 1967 til 1970 var han Østerrikes ambassadør i Praha. Til tross for en ettertrykkelig ordre fra utenriksdepartementet om ikke å gjøre det, så utstedte han likevel flere ganger utreisetillatelse til mange tsjekkoslovakiske borgere som forsøkte å flykte fra kommunistene under den sovjetiske invasjonen av Tsjekkoslovakia.^{[trenger referanse]}

Mellom 1970 og 1974 var han utenriksminister i Østerrike. Han ble valgt til president i 1974. I et foredrag ved Innsbruck-universitet i februar 1971 skisserte han sin forståelse av en «etisk utenrikspolitikk».^{[trenger referanse]}

I 1980 ble han gjenvalgt til en ny periode som president med en cirka 80 % av stemmene.^[13] Dette var den høyeste andel av stemmene som noen presidentkandidat noensinne har klart å oppnå i noe presidentvalg i Østerrikes historie.^{[trenger referanse]}