Rudolf Kempe
I dagens verden har Rudolf Kempe fått avgjørende relevans på ulike områder av dagliglivet. Fra dens innvirkning på folkehelsen til dens innflytelse på den globale økonomien, har Rudolf Kempe blitt et uunngåelig samtaleemne. Gjennom historien har Rudolf Kempe spilt en grunnleggende rolle i samfunnet, og formet vår tro, atferd og beslutninger. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Rudolf Kempe og dens innvirkning på verden, analysere dens utvikling over tid og dens relevans i nåtiden. Gjennom dyp og innsiktsfull analyse søker vi å belyse rollen Rudolf Kempe spiller i livene våre og hvordan den har kommet til å definere vår virkelighet.
| Rudolf Kempe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. juni 1910[1][2][3][4] Dresden[5] | ||
| Død | 12. mai 1976[1][6][7] (65 år) Zürich[8] | ||
| Beskjeftigelse | Dirigent, oboist | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Bogenhausener Friedhof | ||
| Utmerkelser | Den bayerske fortjenstorden | ||
Rudolf Kempe (1910–1976) var en tysk dirigent.
Liv og virke
Kempe ble regnet som spesialist på det senromantiske tysk-østerrikske repertoaret, særlig Richard Wagner, Anton Bruckner, Johannes Brahms, og i enda høyere grad Richard Strauss.
Kempe studerte ved orkesterskolen i Dresden og begynte i 1928 som oboist i Dortmund. Fra 1929 til 1936 var han førsteoboist og pianist ved Gewandhausorchester Leipzig. I 1937 ble han dirigent for samme orkester, i en alder av bare 27 år. I 1949 ble han Generalmusikdirektor i Dresden, og i 1951 også leder for byens opera. Fra 1952 til 1954 var han musikkdirektør ved Bayerische Staatsoper i München, og i 1960-årene ledet han Royal Philharmonic Orchestra og Tonhalle-Orchester Zürich. På denne tiden var han en av de mest etterspurte dirigentene i verden, med oppdrag blant annet i New York, Buenos Aires, Milano og Salzburg. Han ble Generalmusikdirektor for Münchner Philharmoniker i 1967, og satt i denne stillingen frem til sin død i 1976. Han ble etterfulgt av Sergiu Celibidache.
Kempe var en dirigent med en svært behersket stil, og han stilte hele sin store tekniske viten til disposisjon for orkesteret, musikerne og sangernes. Han så og opplevde musikk mindre som et fenomen som var skapt for å underholde publikum, enn som en kilde til felles musikkutfoldelse. Derfor var han en tilhenger av ensembleteatre. Han førte taktstokken på en klar og tydelig måte, og dette var med på å underbygge hans strukturalistiske fortolkningsstil som lett gjenkjennes i det faktum at han gjorde musikkens kammermusikalske kvaliteter, sidestemmene og de fine klangsjatteringene hørbare selv i de store, senromantiske partiturene.
Diskografi, utvalg
- Richard Strauss, samtlige tonedikt og konserter (EMI)
- Richard Wagner, Die Meistersinger von Nürnberg; Lohengrin (EMI)
- Johannes Brahms, Ein deutsches Requiem (EMI)
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000004741, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 30687
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kempe-rudolf
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
- ^ Salzburgwiki, Salzburgwiki ID 196398
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 526592, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
Eksterne lenker
- (en) Rudolf Kempe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Rudolf Kempe på Internet Movie Database
- (en) Rudolf Kempe på Discogs
- (en) Rudolf Kempe på MusicBrainz
- (en) Rudolf Kempe på AllMusic
- (de) Verk av og om Rudolf Kempe i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (fr) Webside med fullstendig diskografi