Rosenkål

I denne artikkelen skal vi utforske Rosenkål i dybden, et tema som har skapt mye interesse og debatt i nyere tid. Rosenkål er et vidt begrep som dekker ulike områder og aspekter, fra dets innvirkning på samfunnet til dets implikasjoner i dagliglivet. Gjennom disse sidene vil vi analysere Rosenkål fra ulike tilnærminger, og gi en fullstendig og detaljert visjon om dette emnet som er så relevant i dag. På samme måte vil vi undersøke den historiske utviklingen av Rosenkål, dens mulige fremtidige konsekvenser og meningene til eksperter på området. Uavhengig av ditt kunnskapsnivå om Rosenkål, vil denne artikkelen gi deg verdifull informasjon og invitere deg til å reflektere over dens betydning og relevans i dagens verden.

Rosenkål

Rosenkål (Brassica oleracea, fra gruppen Gemmifera) i Brassicaceae-familien, er en gruppe kultivarer fra hagekål framdyrket til små grønne knopper med tettsittende blader, vanligvis 2,5-4 cm i diameter. De ligner på bittesmå kålhoder, og også rosenknopper, derav navnet.

Dyrking

Forløperne til rosenkålen ble etter alt å dømme dyrket fram i det gamle Rom. Dagens rosenkål ble muligens dyrket i dagens Belgia så tidlig som på 1200-tallet. Dette forklarer hvorfor den har fått navnet «Brussels sprout» på engelsk – «Brusselvekst». Den første skriftlige nedtegnelsen er datert til 1587. I løpet av 1500-tallet var kålen godt likt i det sørlige Nederland, og ble etterhvert også populær lenger nord.

Rosenkål dyrkes i 7-24°C, men best resultat fås ved 15-18°C. Plantene gror fram fra frø i frøkasser eller drivhus, og flyttes så til åkeren. Grønnsaken er klar for innhøsting 3-6 mnd. etter planting. De spiselige skuddene vokser som knopper, i spiraler bortover tykke stilker, ca. 1/2-1 m. høye. Her modnes de over flere uker, fra bunnen til toppen av stilkene. Rosenkålen kan plukkes for hånd i korger, da høstes gjerne 5-15 rosenkålskudd på én gang. Da kutter man av hele stilken. Man kan også bruke maskin til innhøstingen. Høstemåten avgjøres av typen rosenkål. Hver stilk kan gi opptil 1,4 kg, men en typisk kommersiell drift vil gi omtrent 0,9 kg.

Rosenkål er i samme botaniske familie som hagekål, grønnkål, brokkoli og kålrabi. Den inneholder forholdsvis store mengder vitamin A, vitamin C, folsyre og kostfiber. I tillegg tror en del at den beskytter mot tykktarmskreft, fordi den inneholder sinigrin.

Bruk i matlaging

Den vanlige måten å bearbeide rosenkål på er først å kutte av hele stilken, helt inn til bladene. Deretter fjerner man løse blader. Når kålen skal kokes, ev. dampkokes, pleier noen kokker å skjære et kryss i på undersiden av stilken for at kålen lettere skal bli gjennomkokt. Rosenkål kan også bli varmet i mikrobølgeovn, woket, ristet eller kokt suppe på.

Hvis man koker rosenkålen for lenge, begynner den å lukte svovel. Rosenkålplantens store blader er spiselige og næringsrike.

I Storbritannia og Sentral-Europa er rosenkål tradisjonelt en vintergrønnsak, og spises ofte kokt til stek, spesielt i julen.

Bilder

  • Rosenkålåker i Stokke i Vestfold.
    Rosenkålåker i Stokke i Vestfold.
  • Et rosenkåljorde etter innhøsting
    Et rosenkåljorde etter innhøsting
  • Rosenkål på grovkuttede stengler
    Rosenkål på grovkuttede stengler
  • Rosenkål på stengler
    Rosenkål på stengler

Eksterne lenker