Hedmarken

I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Hedmarken, som er av største betydning og interesse for et bredt spekter av lesere. Hedmarken har blitt et tema for diskusjon og debatt i nyere tid, og er gjenstand for analyse av eksperter på området. Gjennom denne artikkelen søker vi å gi en omfattende og detaljert oversikt over Hedmarken, og tar for seg de mest relevante aspektene og tilbyr verdifull informasjon for å forstå dens innvirkning på ulike områder. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Hedmarken vakt interesse blant fagfolk, akademikere og allmennheten, så det er relevant å undersøke dens art og konsekvenser. Gjennom en analytisk og streng tilnærming tar vi sikte på å utforske og utdype dette emnet, og presentere ulike perspektiver og argumenter som beriker kunnskap om Hedmarken. Uten tvil ønsker denne artikkelen å være en informativ og reflekterende referanse for de som ønsker å forstå dette fenomenet fullt ut.

Hedmarken

Kart over Hedmarken

LandNorges flagg Norge
FylkeInnlandet
StatusDistrikt
RegionsenterHamar
InnbyggernavnHedmarking/Hedemarking
Areal2 725,69 km²
Befolkning97 049 (2023)
Kart
Hedmarken
60°48′45″N 11°11′57″Ø
Kart over Hedmarken og Toten (1794) tegnet av Niels Stockfleth Darre

Hedmarken (også kalt Hedemarken) er et distrikt i Innlandet fylke på østsiden av innsjøen Mjøsa. Distriktet omfatter fire kommuner med til sammen 97 049 innbyggere (1. januar 2023)[1] og dekker et areal på 2 726 km². Regionsenteret er byen Hamar. I tillegg har Brumunddal og Moelv bystatus.

Kommuner

Hedmarken er inndelt i fire kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km² 		Målform Ordfører Parti
3403
Hamar kommune
Hamar kommune
  Hamar Hamar 32 879 350,94 Nøytral Vigdis Stensby BBL
3411
Ringsaker kommune
Ringsaker kommune
  Ringsaker Brumunddal 35 612 1 281,08 Bokmål Kai Ove Berg H
3412
Løten kommune
Løten kommune
  Løten Løten 7 929 369,45 Bokmål Marte Larsen Tønseth Sp
3413
Stange kommune
Stange kommune
  Stange Stange 21 605 724,22 Bokmål Bjarne H. Christiansen Ap

Kommuneinndelingshistorikk

I 1838 ble området inndelt i kommunene Stange, Romedal, Løten, Vang, Nes og Ringsaker. I 1848 ble Hamar skilt ut som bykommune av Vang. I 1891 ble Furnes skilt ut som egen kommune av Vang. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1964 ble Romedal innlemmet i Stange, og Furnes og Nes innlemmet i Ringsaker. I 1990 ble Vang innlemmet i Hamar.

Administrative inndelinger

Området utgjorde tidligere Hedemarken fogderi. Kirkelig er Hedmarken inndelt i Hamar domprosti og Ringsaker prosti. Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Hedmarken tingrett under Eidsivating lagdømme. De fire kommunene samarbeider i regionrådet for Hamarregionen.

Tettsteder

Tettsteder på Hedmarken, rangert etter innbyggertall 1. januar 2018 (kommune i parentes):[2]

Byer

Hamar ble første gang grunnlagt som kjøpstad midt på 1000-tallet, men byen ble lagt ned i annen halvdel av 1500-tallet etter å ha blitt brent ned. I 1848 ble Hamar grunnlagt på ny som kjøpstad. Brumunddal og Moelv fikk bystatus gjennom kommunestyrevedtak i 2010.

Historie

Hedmarken var en del av det historiske fylket Heinafylki som også inkluderte nåværende Gjøvik kommune. Heinafylki tilhørte den historiske landsdelen Opplandene og Eidsivatingets rettskrets.

På romani kalles området Hea.[trenger referanse]

Annet

Hedmarken omtales av og til som Hedemarken. Klagenemnda for stedsnavnssaker vedtok i 2003 å følge nedarvet lokal uttale, og Hedmarken uten e er heretter det offisielle navnet. Distriktet har gitt navn til Hedemarkens amt, senere Hedmark fylke og fylkeskommune, selv om det bare utgjør en liten del av fylket.

Referanser

  1. ^ Statistisk sentralbyrå: 06913: Endringer i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1951 - 2023
  2. ^ https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett

Eksterne lenker