I dagens verden er Indre Romsdal prosti et tema som har fått stor aktualitet og har fanget oppmerksomheten til ulike samfunnssektorer. Siden det dukket opp har Indre Romsdal prosti markert et før og etter i måten vi samhandler, lever og oppfatter verden rundt oss på. Over tid har Indre Romsdal prosti blitt et tema for debatt og diskusjon på ulike områder, og genererer motstridende meninger og utløser handlinger som har påvirket folks liv. Derfor er det avgjørende å analysere og forstå i dybden hvilken innvirkning Indre Romsdal prosti har hatt på livene våre, så vel som på utviklingen av samfunnet som helhet. I denne artikkelen vil vi utforske noen fasetter av Indre Romsdal prosti og dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet, for å gi et bredere og mer omfattende syn på dette svært viktige emnet.
Indre Romsdal prosti er et tjenestedistrikt i Møre bispedømme i Den norske kirke. Prosten har sete i Åndalsnes hvor Grytten kirke er prostikirke.[1]
Prostiet ble opprettet ved delingen av Romsdal prosti, ved kgl.res. av 28. september 1861, gjeldende fra 1. januar 1862.[2]
Prostiet omfatter kommunene Rauma og Vestnes.
Fra 1. januar 2025 blir Indre Romsdal prosti og Molde domprosti slått sammen til et prosti, og navnet blir avgjort etter uttalelse fra Navnekonsulenttjenesten.[3]
Prostiet er inndelt i sogn, som er den minste og grunnleggende enheten i Den Norske kirke. Tidligere var det også inndelt i prestegjeld, men disse ble faset ut på begynnelsen av 2000-tallet. De ansatte i kirken er enten ansatt av sognet gjennom kirkelig fellesråd, eller i prostiet. De fleste prestene er ansatte i prostiet, og har tjenesten sin knyttet til et eller flere sogn.