I dagens artikkel vil vi utforske den fascinerende verdenen til Robert Bárány. Fra opprinnelsen til dens relevans i dagens samfunn, vil vi grundig undersøke alle aspekter knyttet til dette emnet. Vi vil analysere dens innvirkning på forskjellige områder, som økonomi, kultur, vitenskap og teknologi, for å forstå dens betydning og innflytelse på våre daglige liv. Gjennom denne artikkelen vil vi lære om de ulike perspektivene og meningene til eksperter på emnet, samt vitnesbyrd fra personer som har deltatt i erfaringer knyttet til Robert Bárány. Gjør deg klar til å legge ut på en oppdagelses- og læringsreise som vil gi deg en bredere og berikende visjon om Robert Bárány.
Robert Bárány | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 22. apr. 1876[1][2][3][4]![]() Wien[5][6][7] | ||
Død | 8. apr. 1936[8][1][2][3]![]() Uppsala domkyrkoförsamling[9][10] | ||
Beskjeftigelse | Lege, hjerneforsker, professor, otologist, forsker ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Wien (–1900) | ||
Nasjonalitet | Østerriksk-ungarsk Svensk | ||
Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1936)[11] | ||
Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1914) | ||
Arbeidssted | Universitetet i Uppsala | ||
Fagfelt | Medisin | ||
Signatur | |||
![]() | |||
![]() |
Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1914 |
Robert Bárány (født 22. april 1876 i Wien i Østerrike-Ungarn, død 8. april 1936 i Uppsala i Sverige) var en østerriksk-ungarsk lege av ungarsk opprinnelse.[12] Han mottok Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1914 for sitt arbeide om ørets balanseapparats fysiologi og patologi.
Bárány ble født i Wien. Han utdannet seg til lege ved Universitetet i Wien, hvor han ble uteksaminert i 1900.
Han tjenestegjorde som sivil kirurg i den østerrikske hæren under første verdenskrig og ble tatt til fange av den russiske hæren. Da Nobelprisen ble tildelt i 1915 var Bárány i en russisk fangeleir. Han ble løslatt i 1916 som følge av diplomatiske forhandlinger som prins Karl av Sverige og Røde Kors sto for. Han var da i stand til å delta på Nobelseremonien i 1916, hvor han mottok prisen sin. Fra 1917 og frem til sin død var han professor ved Uppsala universitet.