Risør prestegjeld

I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Risør prestegjeld på ulike aspekter av det moderne samfunnet. Siden den dukket opp på den offentlige scenen har Risør prestegjeld skapt stor interesse og debatt blant både eksperter og innbyggere. Dens innflytelse har spredt seg til ulike områder, fra politikk og økonomi til kultur og underholdning. I løpet av de neste linjene vil vi analysere i detalj hvordan Risør prestegjeld har endret måten vi lever, tenker og forholder oss til hverandre på.

Risør kirke

Risør prestegjeld, inntil 1905 benevnt Østerriisø(e)r, var et prestegjeld tilhørende Aust-Nedenes prosti i Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Risør kommune i Agder fylke, og hovedkirken var Risør kirke.

Risør prestegjeld og dets sogn er nå en del av Risør kirkelige fellesråd, som er underlagt Aust-Nedenes prosti.

Historikk

Det gamle navnet var Øster-Riisøer, til forskjell fra Vester-Riisøer, som betegnet Mandal i Vest-Agder. I 1607 omtales Risør som et blomstrende litet Strandsted. Stedets opprinnelse skyldtes vistnok nederlendere som fra 1500-tallet handlet trelast og stein fra lokale kjøpmenn. I 1630 ble Risør ladested under Skien, senere lagt under Christiansand. Risør fikk kjøpstadsrettigheter den 7. mai 1723.[1]

Geistlig sognet egnen fra gammelt av til Søndeled kirke, hvilket var en lang og besværlig sjøreise for den gryende bybefolkning. Byens kirke, Den hellig Ånds kirke, ble således innviet sommeren 1647.[2] Ved kgl.res. av 2. mars 1742 ble Gjerrestad prestegjeld delt i to, med Gjerrestad med Vegaardsheien anneks som det ene, og Øster-Riisøer med Søndeled anneks som det annet. Delingen trådte i kraft ved sogneprest Peder Horsters død 30. mars 1745.[3]

Østerriisøer var kjøpstad og dannet grunnlag for Østerriisøer formannskapsdistrikt opprettet i 1837.[4]

Ved kgl.res. av 5.april 1877 ble Søndeled sogn utskilt fra Risør og dannet eget sognekall, gjeldende fra 1. juli 1877.[5] Ved kgl.res. av 29. januar 1971 ble formelt sett Risør sognekall nedlagt og Risør sogn overført til Søndeled prestegjeld, likevel under navnet Risør prestegjeld.[6][7]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[8]

Kirkesogn

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[9]

Referanser

  1. ^ Risør og opland. (Erik Gunleikson). 1926. 
  2. ^ Risør kirke, norske-kirker.net
  3. ^ Aas, John (1922). Gjerestads Præstegjeld og Præster : til Læsning for Almuen. s. 180. 
  4. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  5. ^ https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-aust-agder, arkivverket.no
  6. ^ Forskrift om sammenslåing av Risør og Søndeled soknekall, lovdata.no
  7. ^ «Aust-Agder Blad 1971.05.12». Norge;Agder;;Risør;;;;. 1971. s. 2. 
  8. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  9. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023. 
Autoritetsdata