Gjerstad prestegjeld

I Gjerstad prestegjeld-verdenen er det uendelige aspekter å utforske og oppdage. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn har Gjerstad prestegjeld vært gjenstand for kontroverser, debatt og beundring. I denne artikkelen vil vi dykke ned i de forskjellige fasettene til Gjerstad prestegjeld, analysere dens utvikling over tid, dens implikasjoner i dagliglivet og dens relevans i en global kontekst. Gjennom en uttømmende og detaljert analyse vil vi søke å belyse de mest relevante aspektene som gjør Gjerstad prestegjeld til et tema av interesse for mennesker i alle aldre og bakgrunner.

Gjerstad kirke

Gjerstad prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Aust-Nedenes prosti i Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet sogn i Gjerstad og Vegårshei kommuner i Agder fylke, og hovedkirken var Gjerstad kirke.

Gjerstad prestegjeld og dets sogn er nå en del av Gjerstad kirkelige fellesråd og Vegårshei kirkelige fellesråd, som er underlagt Aust-Nedenes prosti.

Historikk

Geriksstaðir sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Gjerstad prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] Prestegjeldet er i 1620 omtalt i Graagaas som Gierrestad Præstegjeld under Nedenes Prouistij, tilhørende Stavanger stift. Det bestod på denne tiden av Gierrestad hovedkircke, Synneleff kircke og Moland paa Wegursheiden kircke. Ved kgl.res. av 6. mai 1682 ble prestegjeldet overført til det nye Christianssands stift.[4]

Ved kgl.res. av 2. mars 1742 ble prestegjeldet delt i to, med Gjerrestad med Vegaardsheien anneks som det ene, og Øster-Riisøer med Søndeled anneks som det annet. Delingen trådte i kraft ved sogneprest Peder Horsters død 30. mars. 1745.[5]

Gjerstad prestegjeld dannet grunnlaget for Gjerstad formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[6]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[7]

Kirkesogn

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[8]

Referanser

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1905). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 11. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 58. 
  3. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  4. ^ Lassen, P.B. (Paul Brodahl) (1883). Beretning om Stiftsstaden Christianssand. no: Grøntoft. s. 89-90. 
  5. ^ Aas, John (1922). Gjerestads Præstegjeld og Præster : til Læsning for Almuen. s. 180. 
  6. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  7. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  8. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023. 
Autoritetsdata