I den følgende artikkelen skal vi gå i dybden med temaet Aust-Nedenes prosti, som har vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i historien, har Aust-Nedenes prosti vært gjenstand for studier og analyser av både eksperter og fans. Gjennom årene har Aust-Nedenes prosti vist seg å være et svært viktig og mangefasettert tema, noe som gjør det verdig å bli analysert fra ulike perspektiver. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de ulike dimensjonene til Aust-Nedenes prosti og undersøke dens innflytelse i ulike sammenhenger, med sikte på å gi en omfattende og berikende visjon om dette emnet.
Aust-Nedenes prosti, inntil 1922 benevnt Østre Nedenæs prosti, er et tjenestedistrikt (prosti) i Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke. Prosten har sete i Tvedestrand. Prostiet ble opprettet i 1826[1] ved delingen av Nedenæs prosti i Østre og Vestre Nedenæs prostier. Prostiet fikk sitt nåværende navn i 1922.
Prostiet er inndelt i sogn, som er den minste og grunnleggende enheten i Den norske kirke. Tidligere var det også inndelt i prestegjeld, men disse ble faset ut på begynnelsen av 2000-tallet. De ansatte i kirken er enten ansatt av sognet gjennom kirkelig fellesråd, eller i prostiet. De fleste prestene er ansatte i prostiet, og har tjenesten sin knyttet til et eller flere sogn.
Ved kgl.res. av 11. januar 1826 ble Nedenæs Provsti delt i Østre og Vestre Nedenæs Provsti.[2]