I dagens sammenheng er Riksmålsforbundets oversetterpris et tema som har fanget oppmerksomheten til et stort antall mennesker rundt om i verden. Dens relevans har blitt forsterket av en rekke hendelser som har vakt allmenn interesse og skapt alle slags debatter og refleksjoner. Denne artikkelen tar sikte på å dykke inn i Riksmålsforbundets oversetterpris fra forskjellige perspektiver, analysere dens innvirkning på forskjellige områder og utforske dens langsiktige implikasjoner. Riksmålsforbundets oversetterpris er et tema som ikke etterlater noen likegyldige og som fortjener å bli behandlet på en detaljert og streng måte for å forstå omfanget og betydningen i dag.
Riksmålsforbundets oversetterpris ble utdelt av Riksmålsforbundet fra 1979 til 1992.[1]
De fleste av prisvinnerne har fått det for en oversettelse de har vært ansvarlig for det gjeldende prisåret, med selve utdeling av prisen det følgende året. Et unntak er André Bjerke som fikk det for hans mangeårige innsats som oversetter.[2]
Prisvinnere
1979 – André Bjerke, "for hans innsats gjennom en årrekke som oversetter og gjendikter"[1][2]
^abBjerke er tildelt for hans store innsats gjennom en årrekke som oversetter og gjendikter av drama og lyrikk. (4. mars 1980). «Riksmålspris til A. Bjerke». Østlendingen. s. 18.
^ab«Riksmålsforbundets». Østlands-Posten. 27. mai 1982. s. 9. «Riksmålsforbundets oversetterpris for 1982 ble tildelt Gerd Høst . Hun ble tildelt prisen for oversettelsen av romanen "Testamentet" av den jødiske forfatteren Elie Wiesel, som kom ut på fransk.»