Østlendingen

I denne artikkelen vil vi gå i dybden med temaet Østlendingen, som har vært gjenstand for interesse og debatt i ulike samfunnssfærer. Østlendingen har vakt interesse hos eksperter, akademikere, fagfolk og allmennheten, og har generert et bredt spekter av meninger og perspektiver på betydningen, implikasjonene og relevansen i dag. Gjennom en omfattende analyse vil vi undersøke de grunnleggende aspektene ved Østlendingen, dens innvirkning i ulike kontekster, og mulige implikasjoner det har for fremtiden. På samme måte vil vi ta for oss ulike tilnærminger og teorier som er utviklet rundt Østlendingen, med sikte på å tilby en helhetlig og flerdimensjonal visjon om dette temaet.

Østlendingen
LandNorge
TypeDagsavis, regionavis
Org.formAksjeselskap
Org.nummer917478309
Grunnlagt5. januar 1901; 124 år siden
Eier(e)Amedia (2012–)[1]
Ansvarlig redaktør(er)Tom Haakenstad
SpråkBokmål
Politisk posisjonArbeiderdemokratene (-1921)[2]
Bondepartiet (1921-1977)[3]
HovedkontorElverum
Nettstedostlendingen.no (nb)
NasjonalbiblioteketØstlendingen på Nasjonalbiblioteket

Østlendingen er en norsk avis som utkommer i Elverum i Innlandet.

Den er lokalavis for Østerdalen, Solør, Glåmdalen, samt Trysil og Engerdal. Østlendingen utgis som morgenavis seks dager i uken. Avisa kom med sitt første nummer 5. januar 1901. Den eies (per 2022) 67,36 prosent av Amedia, mens de resterende prosentene eies av større og mindre aksjonærer.[4] 31. oktober 2022 reduserte avisen antall ukentlige utgivelser fra seks til tre: tirsdag, torsdag og lørdag.

Historikk

Avisa var opprinnelig Arbeiderdemokratenes partiavis, men ble gradvis overtatt av Bondepartiet i 1920-årene som følge av økonomiske problemer. Ansvarlig redaktør og daglig leder er Truls Sylvarnes. Avisa konkurrerer per 2022 med Hamar Arbeiderblad og Lokalavisa Trysil – Engerdal om å dekke de sentrale delene av fylket. I den sørlige delen av fylket har Glåmdalen størst utbredelse per 2022.

Østlendingen ble i likhet med en rekke andre norske aviser domfelt etter frigjøringen i 1945 for tyskvennlig holdning i okkupasjonsåra.[5]

Kjente medarbeidere

Avisas mest kjente medarbeider på landsbasis på 1900-tallet var Dagfinn Grønoset (1920–2008).

Opplag

Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:[6]

  • 2006: 19 679
  • 2007: 19 514
  • 2008: 19 142
  • 2009: 18 181
  • 2010: 17 607
  • 2011: 17 031
  • 2012: 16 475
  • 2013: 16 036
  • 2014: 15 299
  • 2015: 14 462
  • 2016: 14 820
  • 2017: 15 083
Utviklingen i nettoopplag fra år 2006.
Papirandel i mørk, digital andel i lysere tone.

Tidligere redaktører

Referanser

  1. ^ www.amedia.no
  2. ^ Grambo, Per (1951). Østlendingen gjennom 50 år. no#: Østlendingens trykkeri. s. 13. 
  3. ^ «Østlendingen 1977.09.07». Norge;Innlandet;;Elverum;;;;. 7. september 1977. s. 1. 
  4. ^ «A/S Østlendingen». www.proff.no. Besøkt 21. mai 2022. 
  5. ^ Hjeltnes, Guri: Avisoppgjøret etter 1945.
  6. ^ Nettoopplagstall hentet fra nettsidene til Mediebedriftenes Landsforening. Frem til 2013 ble nettoopplag beregnet kun ut fra papiravis-opplag. Fra 2014 regner MBL også noe av avisenes digitale opplag inn i «nettopplag»

Eksterne lenker