Richard Galliano
I dagens verden har Richard Galliano blitt et tema med stor relevans og interesse for et stort antall mennesker. Enten vi snakker om Richard Galliano på et personlig, profesjonelt, vitenskapelig eller kulturelt nivå, er dets innvirkning og tilstedeværelse ubestridelig. Betydningen av Richard Galliano har vært gjenstand for debatt og analyse i ulike sektorer, og dens påvirkning strekker seg gjennom tid og rom. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Richard Galliano, fra dens opprinnelse til dens utvikling og dens innvirkning på dagens samfunn. Likeledes vil vi undersøke ulike perspektiver og synspunkter på Richard Galliano, med sikte på å fordype oss i dens betydning og relevans i samtiden.
| Richard Galliano | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. des. 1950[1][2][3] (74 år)Cannes | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, jazzmusiker, trekkspiller | ||
| Utdannet ved | Conservatory of Nice | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres Offiser av Ordre des Arts et des Lettres Offiser av Den nasjonale fortjenstorden (2016)[4] | ||
Richard Galliano (født 12. desember 1950) er en fransk trekkspiller som hovedsakelig spiller jazz. Han ble trukket mot musikk i ung alder, og han startet med å spille trekkspill etter å ha blitt påvirket av hans far Lucien, en trekkspill-spiller som opprinnelig kom fra Italia, og som flyttet til Nice, Frankrike, der sønnen Richard ble født i 1950.
Etter en lang og intens periode med studier (han fikk blant annet undervisning på trombone, musikk-harmoni, og kontrapunkt ved det kjente Academy of Music i Nice), og i en alder av 14 år startet han å utvide sine ideer om trekkspill, og han begynte å høre på jazz og på musikken til den store trompetisten Clifford Brown.
Han gjorde flere arbeider sammen med flere andre store musikk-stjerner. Enkelte senere samarbeid inkluderer George Mraz, Al Foster, Juliette Greco, Charles Aznavour, Ron Carter, Chet Baker, Enrico Rava, Martial Solal, Miroslav Vitouš, Trilok Gurtu, Jan Garbarek, Michel Petrucciani, Wynton Marsalis, og Toots Thielemans. Han var et sentralt medlem av Claude Nougaro's band i flere år der han var pianist og trekkspiller.
Diskografi
- Flyin' the Coop (1991), medvirkende Jimmy Gourley.
- New Musette (1991), med Pierre Michelot, Phillip Catherine, Aldo Romano
- Viaggio (1993), med Charles Bellonzi, Pierre Michelot og Bireli Lagrene
- Laurita (1995), med Palle Danielsson, Joey Baron, Toots Thielemans og Didier Lockwood
- New York Tango (1996), med Bireli Lagrene, George Mraz og Al Foster
- Panmanhattan (1996),med Ron Carter
- Blow Up (1997) med Michel Portal
- French Touch (1998), medvirkende Michel Portal, Jean-François Jenny-Clark, Daniel Humair, André Ceccarelli, Remi Vignolo og J. M. Ecay.
- Spleen (1999)
- Passatori (1999)
- Gallianissimo! — The best of Richard Galliano (2001)
- Face to Face (2001), sammen med organist Eddy Louiss
- Piazzolla Forever (2003)
- Concerts (2004), med Michel Portal
- Ruby, My Dear (2005), med Larry Grenadier and Clarence Penn, som The New York Trio
- Luz Negra (2006)
- Mare Nostrum (2007), with Jan Lundgren and Paolo Fresu
- L'Hymne a l'amour (2007), med Gary Burton, George Mraz og Clarence Penn
- Love Day (2008)
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id galliano-richard
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6w69zv5, besøkt 9. oktober 2017
- ^ NOR PREX1611478D
Eksterne lenker
- (it) Offisielt nettsted
- (en) Richard Galliano – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Richard Galliano på Internet Movie Database
- (en) Richard Galliano på Discogs
- (en) Richard Galliano på MusicBrainz
- (en) Richard Galliano på Spotify
- (en) Richard Galliano på Songkick
- (en) Richard Galliano på Last.fm
- (en) Richard Galliano på AllMusic