Rettskrivningen av 1981

Temaet for Rettskrivningen av 1981 er et som har vakt mye interesse og debatt den siste tiden. Siden fremveksten har Rettskrivningen av 1981 fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, og generert et bredt spekter av meninger og perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige fasettene til Rettskrivningen av 1981, og analysere dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet og kulturen. Gjennom disse sidene vil vi fordype oss i de historiske røttene til Rettskrivningen av 1981, undersøke dens utvikling over tid og vurdere dens relevans i dagens verden. I tillegg vil vi undersøke de fremtidige implikasjonene av Rettskrivningen av 1981 og diskutere mulige scenarier som kan utvikle seg rundt dette emnet.

Rettskrivningen av 1981 var en rettskrivning for norsk bokmål, og resultat av et langvarig arbeid med å reformere den samnorskpregede offisielle rettskrivningen som hadde eksistert siden rettskrivningen av 1938.

I 1964 ble Vogt-komitéen (også kalt «språkfredskomitéen»[1]) nedsatt for å gjennomgå hele språksituasjonen i Norge.

Norsk språkråd utarbeidet et forslag til ny rettskrivning for bokmål, som Stortinget vedtok enstemmig i 1981.

Hovedpunktene i 1981-reformen var:[2]

  • Alle hunkjønnsord kunne ha endelsen -en («jenten» i stedet for «jenta»). Alle intetkjønnsord kunne ha endelsen -ene («husene» i stedet for «husa»).
  • Antall obligatoriske hunkjønnsord ble kraftig redusert, og kunne uansett få endelsen -en.
  • Verb som «leve» kunne bøyes «levet - har levet» mot før «levde - har levd».
  • Ordformene «frem», «syd», «dukke», «bro», «mave», «sen», «ravn», «mel», «muld» ble sidestilt med «fram», «sør», «dokke», «bru», «mage», «sein», «ramn», «mjøl» og «mold».

Men «snø», «språk», «farge», «nemnd», «hage» og «etter» forble enerådende. Det var ikke tillatt med «sne», «sprog», «farve», «nevnd», «have» eller «efter».[3]

Noen riksmålsformer ble fjernet fra bokmål, som «efter» i sammensatte ord.[4] Rettskrivningen av 1981 innebar et reelt brudd med samnorskpolitikken. Som resultat av reformen stilnet språkstriden, og det fant sted en nivellering i bokmål og riksmål. Gjennom rettskrivningen av 1986 ble riksmål tilnærmet bokmål. Som resultat har både radikalt bokmål og den tradisjonelle formen for riksmål gått tilbake, mens moderat (riksmålsnært) bokmål har styrket sin stilling. Bokmål ble ytterligere tilnærmet riksmål gjennom rettskrivningen av 2005.

Referanser

  1. ^ Ernst Håkon Jahr: «Språkutviklingen etter 1814», Vårt eget språk bind 1 (s. 133), Aschehoug, ISBN 82-03-15108-6
  2. ^ Ernst Håkon Jahr: «Språkutviklingen etter 1814», Vårt eget språk bind 1 (s. 132)
  3. ^ Ernst Håkon Jahr: «Språkutviklingen etter 1814», Vårt eget språk bind 1 (s. 206)
  4. ^ Efter og sne