Rettskrivningen av 1986
I dagens verden er Rettskrivningen av 1986 fortsatt et tema med stor relevans og debatt. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i hverdagen, fortsetter Rettskrivningen av 1986 å være et tema av interesse for mennesker i alle aldre og bakgrunner. Fra opprinnelsen til dens utvikling i dag, har Rettskrivningen av 1986 vært gjenstand for en rekke studier, analyser og diskusjoner som søker å bedre forstå omfanget og betydningen. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Rettskrivningen av 1986 og undersøke betydningen i den nåværende konteksten.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Rettskrivningen av 1986 er den gjeldende rettskrivningen for norsk riksmål, og ble fastsatt av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur i 1986. Rettskrivningen innebar en tilnærmelse til bokmål gjennom at former som «etter», «språk» og «nå» ble likestilt med «efter», «sprog» og «nu». Reformen var et resultat av den språklige nivellering som hadde funnet sted, og kom etter at også bokmålet var blitt liberalisert i 1981 og hadde tillatt mange riksmålsformer. Riksmålspublikasjoner som Aftenposten tok i bruk rettskrivningen av 1986 i 1990.