I denne artikkelen presenterer vi all informasjonen du trenger om Vogt-komitéen. Enten du leter etter tips, morsomme fakta, anbefalinger eller bare ønsker å lære mer om dette emnet, er du på rett sted. Vogt-komitéen er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange de siste årene, og derfor har vi satt oss fore å samle all relevant informasjon og presentere den på en klar og kortfattet måte. Så gjør deg klar til å fordype deg i den fascinerende verdenen til Vogt-komitéen og oppdag alt dette temaet har å tilby.
Vogt-komiteen ble oppnevnt i 1964 for å «vurdere språksituasjonen i Norge og foreslå lovregler eller tiltak for å ta vare på og utvikle» den norske språkarv.[1] Komiteen ble ledet av professor Hans Vogt og leverte sin endelige innstilling 23. mars 1966. Innstillingen «behandlet utforsking av norsk språk, språkbruken i statstjenesten, skolen og NRK, normering av stedsnavn og spørsmålet om en egen språklov, som komiteen ikke ble enig om å foreslå.»[1]
Komiteen ble omtalt som «språkfredskomitéen» og dens mandat besto i å foreta en helhetlig vurdering av språksituasjonen i Norge, etter at myndighetenes samnorskpolitikk, slik den artet seg på 50-tallet, åpenbart hadde mislyktes. Komiteen ønsket nyordning av valg av undervisningsspråk i grunnskolen, der elevens foreldre fikk avgjørende innflytelse. Komiteen foreslo også nye forskrifter for statstjenestens og kringkastingens språkbruk, og nye regler for skrivemåten av stedsnavn. Men først og fremst vektla komiteen at «prinsipielt er det uheldig at former som både har tradisjon i skriftspråket og er levende i litteratur og tale, utelukkes fra offisiell rettskrivning». Komiteen ønsket at en skulle «koma bort fra slik innbyrdes strid som kan verke forarmande og steriliserande på språket». En direkte konsekvens av komiteens arbeide var at Norsk språknemnd ble oppløst og erstattet med Norsk språkråd, hvor også riksmålsorganisasjonene lot seg representere.[2]