I dagens verden har Molukk-viftereke blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens betydning på arbeidsplassen eller dens relevans i historien, har Molukk-viftereke fanget oppmerksomheten til mange og har skapt intens debatt i ulike kretser. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Molukk-viftereke, og analysere dens innflytelse i fortid, nåtid og fremtid. Fra opprinnelsen til dens mulige langsiktige implikasjoner, vil vi fordype oss i Molukk-viftereke-verdenen for bedre å forstå omfanget og betydningen.
Molukk-viftereke | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Atyopsis moluccensis | |||
Populærnavn | |||
molukk-viftereke, viftereke | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Krepsdyr | ||
Orden | Tifotkrepser | ||
Familie | Atyidae | ||
Slekt | Atyopsis | ||
Økologi | |||
Habitat: | limnisk | ||
Utbredelse: | Sørøst-Asia |
Molukk-viftereke (Atyopsis moluccensis) er en av de vanligste rekene innen akvariestikken. Den blir ofte kalt skunkreke pga. den hvite stripen på ryggen (som på en skunk). Den har en sær evne til å skifte farge. Som de fleste krepsdyr, skifter den skall regelmessig ettersom den vokser. Den lever av smådyr og plankton som den fanger opp med de små viftene (derav navnet) som erstatter klørne. Hunnene blir ikke mer enn 6cm lange, mens hannene kan bli rundt 8cm til max 10cm lange.
Den er middels vanskelig å holde. Man kan ikke sette dem i et nyinnredet akvarium. De foretrekker strømmende vann, og må ha ett akvarium på minst 40 liter. Man kan ha flere sammen, men må ha tilstrekkelig med skulesteder. Temperatur i vannet bør ligge rundt 24-25 varmegrader. De er fredelige mot akvariets andre innbyggere, men hadde ikke gjort særlig skade uansett pga. viftene. De er territorielle, men ikke aggressive. De er gjerne i nærheten av pumpen siden da er det lettere å fange mat. Man har hittil ikke klart å oppdrette denne arten i akvarium. De er morsomme å se på, men er f. eks. fiskeyngelen lite nok, kan den betraktes som mat.