Raymond Carver

I dag er Raymond Carver et tema med stor relevans og interesse for et stort antall mennesker. Dens påvirkning dekker ulike områder, fra dagliglivet til teknologisk og vitenskapelig utvikling. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de ulike aspektene som gjør Raymond Carver til et så relevant tema i dag, og utforske dets opprinnelse, dets utvikling over tid og dets innflytelse på samfunnet. Fra dens betydning i historien til dens relevans i populærkulturen, er Raymond Carver et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og som fortjener å bli analysert i detalj for å forstå dets sanne omfang i dagens verden.

Raymond Carver
Født25. mai 1938[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Clatskanie
Død2. aug. 1988[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (50 år)
Port Angeles[5]
BeskjeftigelseSkribent, lyriker, manusforfatter, romanforfatter, prosaforfatter, lærer, novelleforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedStanford University
Harvard University
California State University, Chico
A.C. Davis High School
California State Polytechnic University, Humboldt
EktefelleTess Gallagher
NasjonalitetUSA
Medlem avAmerican Academy of Arts and Letters
UtmerkelserGuggenheim-stipendiet (1978)[6]
O.-Henry-prisen (1983)
Raymond Carver på Commons

Raymond Carver (1938–1988) var en amerikansk forfatter og lyriker.

Liv og virke

Raymond Carver vokste opp i Yakima i Washington.

Han studerte creative writing ved Chicago State College med forfatteren John Gardner som lærer. Han fortsatte studiene ved Humboldt State College i California, hvor han fikk en B.A. i 1963, og ved University of Iowa. I sin levetid publiserte han fortellinger og noveller om mennesker av arbeiderklassebakgrunn i ulike tidsskrifter, blant annet The New Yorker og Esquire. Stilistisk regnes Carver til minimalismen.

Nitten år gammel giftet Carver seg med sekstenårige Maryann Burk. De fikk en datter og en sønn, og skilte seg i 1982. Allerede i 1978 hadde Carver skrevet et brev til Maryann der han fortalte at han hadde innledet et forhold til lyrikeren Tess Gallagher, og det første ekteskapet tok da i realiteten slutt.[7] Carver og Gallagher giftet seg etter å ha holdt sammen i mange år.

Carver var venn av Tobias Wolff og Richard Ford. I 1988 ble han opptatt i American Academy of Arts and Letters. Helt siden tiden ved Humboldt State College og fram til ti år før sin død var Carver en tung alkoholmisbruker. Mange av hans fortellinger vitner om hans trang til alkohol.

Carver døde av lungekreft i en alder av 50 år i Port Angeles (Washington).

Carvers fortellinger ble oversatt til japansk av forfatteren Haruki Murakami.

Bibliografi

Noveller

Novellesamlinger

  • 1976 Will You Please Be Quiet, Please?
  • 1977 Furious Seasons and other stories
  • 1981 What We Talk About When We Talk About Love
  • 1983 Cathedral
  • 1988 Elephant – denne samlingen ble kun utgitt separat i Storbritannia; i USA ble novellene i Elephant publisert som en del av samlingen Where I'm Calling From: New & Selected Stories

Noveller i utvalg

Lyrikk

Diktsamlinger

  • 1968 Near Klamath
  • 1970 Winter Insomnia
  • 1976 At Night The Salmon Move
  • 1983 Fires
  • 1985 Where Water Comes Together With Other Water
  • 1986 Ultramarine
  • 1989 A New Path To The Waterfall
  • Gravy (ukjent utgivelsesår)

Dikt i utvalg

  • 1988 In a Marine Light: Selected Poems
  • 1996 All of Us: The Collected Poems

Dramatikk

  • 1985 Dostoevsky – medforfatter: Tess Gallagher

Norske oversettelser

  • 1985: Vær så snill, vær stille, vær så snill og andre noveller – 18 noveller fra fire ulike samlinger; i utvalg av Gordon Hølmebakk, oversatt av Torstein Bugge Høverstad; Gyldendal forlags Vita-serie[8]
  • 1988: Men sjela er også ein glatt dævel – dikt i utvalg og gjendiktning av Tor Obrestad; Gyldendal forlag[9]
  • 1990: Paviljong og andre noveller – 14 noveller utvalgt og oversatt av Knut Johansen; Gyldendal forlag[10]
  • 1994: Shortcuts: fortellingene bak filmen – 10 noveller oversatt av Torstein Bugge Høverstad, Knut Johansen og Knut Ofstad; Gyldendal forlag[11]
  • 1996: En aldri så liten matbit – nyutgivelse av tre tidligere oversatte noveller, hvorav novellen Naboer er oversatt av Torstein Bugge Høverstad, og De er ikke mannen din og En aldri så liten matbit er oversatt av Knut Ofstad. Utgitt av Gyldendal forlag.[12]
  • 2018: Det vi snakker om når vi snakker om kjærlighet – originaltittel: What we talk about when we talk about love (1981). Oversatt av Hans H. Skei, utgitt av Solum Bokvennen.

Annet

I den amerikanske dramakomedien Birdman fra 2014 står en Broadway-oppsetning basert på Carvers novelle What We Talk About When We Talk About Love sentralt i handlingen.

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Raymond-Carver, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000024436, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, abART person-ID 135617, besøkt 1. april 2021
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 52651
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  6. ^ Guggenheim fellows ID raymond-carver
  7. ^ Carver, Maryann. What It Used To Be Like: A Portrait of My Marriage to Raymond Carver. St. Martin's Press. 
  8. ^ Carver, Raymond; Hølmebakk, Gordon; Høverstad, Torstein Bugge (1985). Vær så snill, vær stille, vær så snill og andre noveller. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205162875. Besøkt 10. april 2017. 
  9. ^ Carver, Raymond; Obrestad, Tor (1988). Men sjela er også ein glatt dævel. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205176353. 
  10. ^ Carver, Raymond; Johansen, Knut (1990). Paviljong og andre noveller. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205186421. 
  11. ^ Carver, Raymond (1994). Shortcuts: fortellingene bak filmen. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205225028. 
  12. ^ Carver, Raymond; Høverstad, Torstein Bugge; Ofstad, Knut (1996). En aldri så liten matbit. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205243042. 

Eksterne lenker