I dagens artikkel skal vi snakke om Ray Charles, et tema som har skapt stor interesse i nyere tid. Ray Charles er et tema som har vært gjenstand for debatt og diskusjon på ulike områder, enten det er på det akademiske feltet, i det politiske eller i samfunnet generelt. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene knyttet til Ray Charles, fra dens opprinnelse til dens relevans i dag. Vi vil utforske ulike perspektiver og meninger, med sikte på å gi et helhetlig syn på Ray Charles og dets innvirkning på samfunnet. Vi er sikre på at denne artikkelen vil være av stor interesse for alle de som ønsker å fordype seg i kompleksiteten til Ray Charles og bedre forstå dens betydning i dagens verden.
Ray Charles The Genius | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Ray Charles Robinson 23. sep. 1930[1][2][3][4] ![]() Albany (Georgia, USA)[5][6][7][8] | ||
Død | 10. juni 2004[2][9][3][8]![]() Beverly Hills (California, USA)[8][10] | ||
Beskjeftigelse | Pianist, komponist, sanger og låtskriver, sanger, jazzmusiker, vokalist, arrangør, plateartist, soulmusiker ![]() | ||
Utdannet ved | Florida School for the Deaf and Blind (1937–1945)[11][12][6] | ||
Ektefelle | Eileen Williams (1951–1952) (avslutningsårsak: skilsmisse) Della Beatrice Howard Robinson (1955–1977) (avslutningsårsak: skilsmisse) | ||
Partner(e) | Margie Hendrix | ||
Parti | Det republikanske parti | ||
Nasjonalitet | USA[4][8] | ||
Gravlagt | Inglewood Park Cemetery[10] | ||
Medlem av | Ray Charles and His Orchestra | ||
Utmerkelser | 11 oppføringer
Polar Music Prize (1998)[13]
Grammy Lifetime Achievement Award (1988)[14] Library of Congress Living Legend (2000–)[15] Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (1986)[16][17] Florida Artists Hall of Fame (1992)[18] Kennedy Center Honors (1986)[14][19][20] National Medal of Arts (1993)[21] Rock and Roll Hall of Fame (1986) (deles ut av: Quincy Jones, artist)[14][22] Stjerne på Hollywood Walk of Fame (1981)[13] Blues Hall of Fame (2019) (for verk: I've Got a Woman)[23] Lifetime achievement award (1993) (Sheraton New York Hotel and Towers, deles ut av: Songwriters Hall of Fame)[14][24] | ||
Musikalsk karriere | |||
Pseudonym | Ray Charles | ||
Sjanger | Jazz, soulmusikk,[25][26][27] rhythm and blues,[26][27] blues, countrymusikk, gospelmusikk | ||
Instrument | Piano,[28] vokal[29] | ||
Stemmetype | Baryton | ||
Aktive år | 1947– | ||
Plateselskap | Swing Time, ABC Records, Atlantic Records, Warner Bros. Records, Philips | ||
Nettsted | https://raycharles.com/ | ||
IMDb | IMDb | ||
Notable verk | |||
Georgia on My Mind / Carry Me Back to Old Virginny | |||
Signatur | |||
![]() | |||
Ray Charles Robinson sr. (1930–2004) var en amerikansk sanger, pianist, komponist og bandleder.
Ray Charles Robinson vokste opp sammen med en fattig alenemor. Han begynte å spille klaver som treåring, og begynte å bli blind som femårig på grunn av en sykdom, muligens glaukom. Han ble ikke behandlet for sykdommen og det resulterte i at han som syvårig var helt blind.
Ray Charles hadde en meget hard barndom, og det ble verre da han som 15-årig ble foreldreløs. Han gikk på skole for døve og blinde.
Da han gikk ut av skolen begynte han å spille i en rekke forskjellige band i Florida. Han forkortet navnet sitt da han startet i underholdningsindustrien for ikke å bli forvekslet med den berømte bokseren Sugar Ray Robinson. I 1948 flyttet han til Seattle hvor han dannet bandet McSon Trio som kom til å hete Maxine Trio senere.
I 1965 ble han stoffri etter å ha brukt heroin i tjue år. Ray Charles var gift to ganger og fikk i alt tolv barn med ni kvinner.
Han var en stilskapende pioner innen soulmusikken som blandet rhythm and blues med jazz, country, rock, gospel- og popmusikk og dermed påvirket musikere i de fleste populærmusikalske sjangre. Blant hans største musikalske suksesser er slagere som «I've Got a Woman» (1955), «What'd I Say» (1959), «Georgia On My Mind» (1960), «I Can't Stop Loving You» (1962), «Hit the Road Jack» (1961), «Don't Set Me Free» (1963), «Unchain My Heart» (1964), «Crying Time» (1966) og «Let's Go Get Stoned» (1966).
I 2004 kom spillefilmen Ray som handler om livet hans. Ray Charles fikk aldri anledning til å oppleve den ferdige versjonen før han døde. I 1982 ble Charles valgt inn i Blues Hall of Fame,[30] og i 1986 i Rock and Roll Hall of Fame. Han fikk også en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Ray Charles har også spilt i action-komedien The Blues Brothers (1980).
Album (topp 30 på Billboard 200)
Singler (topp 10 på Hot R&B / Hip-Hop Songs)