Racerbane
I dagens verden inntar Racerbane en sentral plass i livene våre. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på populærkulturen, er Racerbane et tema som ikke lar noen være likegyldige. I mange år nå har Racerbane vært gjenstand for debatt og diskusjon, og betydningen har bare økt over tid. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Racerbane, analysere utviklingen over tid, dens innvirkning på dagens samfunn og dens relevans i den moderne verden.
En racerbane eller reserbane[1] er et anlegg som benyttes til utøvelse av forskjellige typer motorsport. Banens overflate er vanligvis av asfalt eller grus, men det finnes også baner med andre overflater, som betong eller teglstein.
Historie
Det første løpet ble arrangert av en fransk avis, Le Petit Journal, i 1894, det gikk fra Paris til Rouen og tilbake. Den raskeste bilen var en dampdrevet De dion-bouton kjørt av Jules-Albert de Dion og på andreplass kom den raskeste bensindrevne bilen en Peugeot kjørt av Albert Lemaître.[2]
Etter at billøp på åpne veier ble forbudt måtte man begynne å kjøre på lukkede baner. Aspendale Racecourse i Australia var verdens første spesialbygde motorsportbane og første løp ble arrangert i 1906.[3]
Banetyper
- Landeveisbane – Den vanligste typen permanente bane. Minner om en vanlig vei, med svinger til begge sider, høydeforskjeller, osv. Brukes til roadracing med bil og MC.
- Ovalbane – Ringformet bane, med alle svingene til samme side. Den raskeste banetypen. Mest populær i USA.
- Gatebane – Går på vanlige bygater, som blir avsperret under løpet.
- Veier – Går på avsperrede offentlige eller private veier hvor harde gjenstander som trær, stolper, berg og andre harde gjenstander i nærheten av veien.
.jpg)
FIA-godkjenning av baner
Det internasjonale bilsportforbundet (FIA) har et system for sikkerhets-godkjenning av baner som skal arrangere FIA-sanksjonerte løp.
- Grad 1
- Den strengeste godkjenningen.[4] Kreves for å arrangere Formel 1-løp. Grad 1 FIA-godkjente baner kan arrangere løp i gruppe D (FIA International Formula) og gruppe E (Free Formula) som har masse-til-effekt forhold på mindre enn 1 kg/hk.[5]
- Grad 2
- Kan arrangere løp i gruppe D (FIA International Formula) og gruppe E (Free formula) med masse-til-effekt forhold på mellom 1-2 kg/hk.[4]
.jpg)
- Grad 3
- Kan arrangere kategori II-billøp med masse-til-effekt forhold på mellom 2-3 kg/hk.[4]
- Det er per 2021 fire racerbaner i Norge som har FIA grad 3-godkjenning:[4]
- Arctic Circle Raceway (i Nordland)
- Rudskogen (i Østfold)
- Vålerbanen (i Innlandet)
- Motorcenter Norway, Rogaland
- Grad 4
- Kan arrangere kategori I-billøp, samt kategori II-billøp med masse-til-effekt forhold på over 3 kg/hk.[4]
- Grad 6
- Grad 6 er delt inn i tre deler. Grad 6A for alle rally- og bilcrossløp, grad 6R for alle rallycrossløp og grad 6G for alle klasser isracing.[4]
Racerbaner
Grad 1 baner
.jpg)
Norske baner
- Arctic Circle Raceway i Nordland, for motorsykkel og også for bilsport
- Eikås motorsportsenter i Vestland, for mange typer motorsport som bilcross, gokart og dragracing
- Grenland motorsportsenter i Telemark, for rallycross, motocross, bilcross, drifting, ATV, offroad, trail, og enduro
- Hitra motorsportssenter i Trøndelag, for bilcross, rallycross og crosskart
- Lånkebanen i Trøndelag, for rallycross, gokart og roadracing
- Motorcenter Norway i Rogaland, for bil, motorsykkel, gokart, dragracing og offroad
- Rudskogen i Østfold, er utnevnt til nasjonalt motorsportssenter og har en asfaltbane for bilsport, gokart og motorsykkel
- Rugslandsbanen i Agder, for bilcross og rallycrossbane
- Vålerbanen i Innlandet, for gokart, bil, motorsykkel og et trafikktreningsanlegget
Svenske baner
- Anderstorp Raceway
- Dalsland Ring
- Falkenbergs Motorbana
- Gotland Ring
- Göteborg City Arena
- Högstabanan
- Kalix flygfält
- Karlskoga Motorstadion
- Kinnekulle Ring
- Kristianstads Grand Prix
- Linköpings Motorstadion
- Malmö Raceway
- Mantorp Park
- Mittsverigebanan
- Ring Knutstorp
- Saxtorps Grand Prix
- Skreabanan
- Sturup Raceway
- Tierp Arena
- Vrams Grand Prix
Danske baner
- FDM Jyllandsringen
- Lågerupbanen
- Motorsportsanlegget Lilballe
- Nysumbanen
- Odense Gokart Hal
- Padborg Park
- Racehall
- Ring Djursland
- Roskilde Ring
Se også
Referanser
- ^ Bokmålsordboka | Nynorskordboka
- ^ texte, Parti social français Auteur du (20. desember 1893). «Le Petit journal». Gallica (på fransk). Besøkt 9. august 2023.
- ^ «Aspendale Park Racecourse | Kingston Local History». localhistory.kingston.vic.gov.au. Besøkt 9. august 2023.
- ^ a b c d e f «Appendix O - Procedures for the Recognition of Motor Racing Circuits 2019» (PDF). Fédération Internationale de l'Automobile. 4. desember 2019. Besøkt 25. juli 2020.
- ^ «The FIA FAQ on Formula One World Championship». Atlas F1. 2001. Besøkt 25. juli 2020.
Eksterne lenker
- (en) Racing venues – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
