Rød herregård

I dagens verden har Rød herregård blitt et aktuelt tema av stor interesse for et bredt publikum. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på populærkulturen, er Rød herregård et tema som fortsetter å generere debatt og kontrovers. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i den moderne verden, har Rød herregård fanget oppmerksomheten til både akademikere, eksperter, entusiaster og nysgjerrige. I denne artikkelen vil vi grundig utforske alle aspekter knyttet til Rød herregård, og tilby en omfattende og detaljert oversikt som lar leseren bedre forstå betydningen og relevansen i dagens verden.

Rød herregård
Rød herregård
Foto: Bohuslen
Kart
Rød herregård
59°07′21″N 11°22′07″Ø
Rød herregård på Commons
Prospekt av Frederickshald med Rød herregård, haven, paviljongen og sukkerhuset ned mot sjøen. Den tidligere barokkhaven ble utviklet til engelsk landskapshave på Carsten Tanks tid.[1] Sukkerverket var blitt etablert av Niels Carstensen Tank (1725-1801) på 1750-tallet.[2] Plansje av John William Edy som besøkte Halden i 1800. Fra Boydell's picturesque scenery of Norway.
Motiv fra barokkhaven med Peter Martin Ankers byste utført av Christopher Borch.
Foto: Erlend Bjørtvedt
Lindetunnelen som sannsynligvis er nærmere to hundre år gammel.
Foto: Erlend Bjørtvedt
Motiv fra hagen
Foto: Erlend Bjørtvedt

Rød herregård i Halden er et av de største og best bevarte lystgårdsanleggene i Norge. Hovedbygningen har trolig sine eldste deler fra 1600-tallet, men den ble vesentlig om- og påbygd i løpet av 1700-tallet. Hagesalongen ble oppført i 1863 etter tegninger av arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno, vestfløyen ble nybygd i 1875 etter tegninger av arkitekt Henrik Thrap-Meyer. I 1902-03 ble huset ombygd med ny hall og spisestue etter tegninger av arkitekt Halfdan Berle.

Hage

Rød har et stort hageanlegg, der midtpartiet kan sees på Jacob Conings maleri av Fredrikshald (Halden) fra 1699. Barokkhagen ble videreutviklet på 1700-tallet, blant annet med en elegant hagepaviljong (1756), terrasser, dammer og alleer. En engelsk landskapshage omgir barokkhagen. Foruten romantiske spaserstier og vakker utsikt over Iddefjorden, byr hagen på klassiske elementer som bjørnegrotte, eremitthytte, kanonbatteri og gravsted.

I hagen finnes en inskripsjon etter prins Christian August av Augustenborg. Prinsen, som i 1809 var valgt til kronprins i Sverige, tilbrakte sin siste dag i Norge som gjest på Rød herregård 7. januar 1810. Her skrev han på fjellveggen «C A Norges Ven», en innskrift som senere ble hugget inn med en krone over.

Eierforhold

Gården og eiendomskomplekset var eid fra 1733 til 1829 av den opprinnelige danske slekten Tank gjennom tre generasjoner som drev omfattende virksomhet bl.a. med trelasthandel: Carsten Tank d.e., Nils Tank og statsråd Carsten Tank d.y. Da sistnevnte ble insolvent, overtok svigersønnen Peter M. Anker eiendommen. Ankerfamilien bodde på Rød i fire generasjoner frem til 1956, da Nils Anker, sønn av Borghild og P.M. Anker, døde ugift og uten livsarvinger.

Eiendommen tilfalt hans to halvbrødre Ole og Fritz Anker Rasch. De opprettet i desember 1961 to stiftelser som skulle ta vare på gården for fremtiden: Stiftelsen Rød Herregård fikk overdratt huset og haven, mens Stiftelsen De Ankerske Samlinger fikk overdratt innboet og det rikholdige arkivet tilhørende eiendommen. Stiftelsene er idag delvis sammenkjørte med Stiftelsen Halden historiske Samlinger (HhS) som også har sine kontorer på herregården. Siden 2010 er Halden historiske Samlinger en del av Østfoldmuseene. Det er omvisninger på Rød herregård i sommerhalvåret.

Kjente personer knyttet til Rød Herregård

Kulturminne

Rød Herregård ble fredet 18. april 1923 og har nummer 86040 i Riksantikvarens kulturminnebase.

Referanser

  1. ^ Rød herregård Arkivert 2. juni 2012 hos Wayback Machine. fra Østfoldmuseene
  2. ^ Om Sukkerverket på Rød herregård Arkivert 3. september 2012 hos Wayback Machine. fra Østfoldmuseene

Litteratur

Eksterne lenker