Réunion nasjonalpark

I våre dager er Réunion nasjonalpark et tema som har fått stor aktualitet i samfunnet. Siden fremveksten har den vakt interesse hos spesialister, akademikere og allmennheten på grunn av dens innvirkning på forskjellige områder av dagliglivet. Dens innflytelse har spredt seg globalt, og generert debatter, refleksjoner og handlinger som søker å forstå omfanget og konsekvensene. I denne artikkelen vil vi utforske Réunion nasjonalpark i dybden, undersøke dens opprinnelse, evolusjon og implikasjonene den representerer i dag. Gjennom detaljert analyse vil vi søke å kaste lys over dette emnet og tilby et kritisk perspektiv som lar våre lesere forstå dets betydning og dets forhold til verden rundt oss.

Fjell, dalgryter og høysletter på øya Réunion
   UNESCOs verdensarv   
Verdensarvområdet utgjør kjerneområdet i nasjonalparken, og i alt ca 40% av øya Réunion
LandFrankrikes flagg Frankrike
StedRéunion
Innskrevet2010
Kriterium VII, X
Se ogsåVerdensarvsteder i Afrika
ReferanseUNESCO nr. 1317
Réunion nasjonalpark ligger i Réunion
Réunion nasjonalpark
Réunion nasjonalpark (Réunion)
Kartet viser både kjerneområdet og randsonen i nasjonalparken
Dombeya ficulnea som tilhører malvalesordenen er en av mange endemiske planter i parken

Réunion nasjonalpark ligger på den franske øya Réunion, utenfor Madagaskar i Indiahavet, og ble opprettet i 2007 for å beskytte naturen på det indre av øya.

Planene om å etablere en nasjonalpark ble først lansert i 1992. Målet var å beskytte det artsrike landskapet med mange endemiske arter på den vulkanske øya, og å ivareta ta en bærekraftig utvikling i øysamfunnet. Underveis i planarbeidet hadde parken det foreløpige navnet «Les Hauts nasjonalpark» (fransk for høydenes). Parken omfatter de to tidligere naturreservatene Saint-Philippe Mare-Longue naturreservat fra 1991 og La Roche Écrite naturreservat fra 1999.

Parken har en utstrekning på 1 054 km². Av dette ble et kjerneområde på 718 km² oppført som verdensarvområde i 2010.

Landskapet domineres av to vulkanske fjelltopper, og preges ellers av brattheng og røft terreng med både subtropisk regnskog, tåkeskog og høysletter. Alt i alt er det mange ulike habitat innenfor området, og UNESCO regner nasjonalparken som det viktigste tiltaket for å beskytte biologisk mangfold i øygruppa Maskarenene.

Eksterne lenker