Grande Île

I dagens verden er Grande Île et tema med stor interesse og relevans. Enten det er på det politiske, sosiale, kulturelle eller vitenskapelige feltet, har Grande Île fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og fra forskjellige deler av verden. Ettersom Grande Île fortsetter å være gjenstand for debatt og analyse, er det viktig å forstå dens innvirkning på samfunnet vårt og verden for øvrig. I denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter av Grande Île, fra opprinnelsen til dens mulige implikasjoner for fremtiden. Vi vil også undersøke de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt Grande Île, med sikte på å tilby en helhetlig og fullstendig visjon av dette temaet som er så relevant i dag.

Strasbourg fra Grande Île til Neustadt
   UNESCOs verdensarv   
Grande Île, Strasbourg
LandFrankrikes flagg Frankrike
Innskrevet1988
Kriterium I, II, IV
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
ReferanseUNESCO nr. 495
Grande Île ligger i Frankrike
Grande Île
Grande Île (Frankrike)

Grande Île (norsk: «Storøya») i gamlebyen i Strasbourg i Frankrike er en øy i elva Ill. Den kom på UNESCOs Verdensarvsliste i 1988. På øya finnes Strasbourgkatedralen som er et storslått eksempel på romansk og gotisk arkitektur. I tillegg har Grand Île fire andre gamle kirker: St. Thomas, St. Pierre-le-Vieux, St. Pierre-le-Jeune og St. Étienne. Vest på øya finnes strøket Petite France, et tidligere område for garverier og slaktehus, nå området for boliger og restauranter.

For å markere Grand Île som verdensarvsted ble det satt 22 messingplater montert på broene som går over til øya.[1] Verdensarvområdet ble utvidet i 2017 til også å omfatte Neustadt, den nye bydelen som ble oppøfrt mens byen var under tysk herredømme 1871-1918. Neustadt er inspirert av Haussmanns ideer.

Grand Île blir av og til omtalt som «Ellipse insulaire» («Elipseøya») på grunn av sin form.

Referanser

  1. ^ «Office de Tourisme de Strasbourg». Arkivert fra originalen 29. oktober 2005. Besøkt 29. oktober 2005.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. oktober 2005. Besøkt 3. februar 2011. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata