I dagens verden er Verdensarven i Afrika et aktuelt tema som har fått stor betydning på ulike områder. Fra politikk til vitenskap, Verdensarven i Afrika har fanget oppmerksomheten til både eksperter og vanlige mennesker. Opp gjennom historien har Verdensarven i Afrika vært gjenstand for dybdedebatter, forskning og analyser som har belyst dens betydning og relevans i samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Verdensarven i Afrika, fra dens opprinnelse til dens virkning i dag, med sikte på å gi en omfattende og fullstendig visjon av dette emnet som angår oss så mye.
Verdensarven i Afrika omfatter en rekke vitnesbyrd om tidlige høykulturer på dette kontinentet, sammen med naturområder av særlig økologisk eller naturhistorisk betydning.
UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder («Verdensarven») er en liste over natur- og kultursteder som har særlig betydning for menneskeheten. UNESCO fører listen, som stiller krav om at verdensarvområder skal vernes. UNESCOs liste over verdensarv er den mest utbredte miljøvernavtalen i verden.
Afrikas verdensarvsteder omfatter både kulturarv, naturfredninger og «blandede verneformål». Stedene omfatter ulike vernebegrunnelser.
Mange er minner om middelhavets tidligere høykulturer som har sitt utspring i Afrika, eller som har hatt feste i Afrika: I Nord-Afrika blant annet Oldtidens Egypt, fønikerne, Nubia, islam, kristendommen og Aksum.
Noen verdensarvsteder representerer funnsteder for fossiler av mennesker og dyr som har vært viktige for forståelsen av evolusjonen: blant annet Wadi Al-Hitan, Awash og «Menneskehetens vugge» i Sør-Afrika.
Kartago ble grunnlagt av fønikerneDe imponerende Victoriafallene i Zambia og ZimbabweStore Zimbabwe er en ruin etter et tidligere imperium i det sørlige Afrika. Stedet har fått stor symbolbetydning, som bevis på afrikanernes evne til byggekunst og politisk organisering