Pyridin

Innenfor rammen av Pyridin er det relevant å analysere og forstå de ulike aspektene som samles rundt dette temaet. Fra opprinnelsen til dens innflytelse i dag har Pyridin vært gjenstand for debatt og studier på ulike kunnskapsfelt. Dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i det kulturelle feltet og dens utvikling over tid er bare noen av dimensjonene som vil bli behandlet i denne artikkelen. På samme måte vil de mange perspektivene og meningene som har dukket opp rundt Pyridin bli utforsket, for å gi et helhetlig og objektivt syn på denne problemstillingen.

Pyridine
Pyridine
Systematisk navn
Azinine
Identifikatorer
PubChem1049
EU-nummer203-809-9
KEGGC00747
ChEBI16227
SMILESc1ccncc1
InChI
1/C5H5N/c1-2-4-6-5-3-1/h1-5H
InChI nøkkel
JUJWROOIHBZHMG-UHFFFAOYAY
UNII NH9L3PP67S
Kjemiske egenskaper
FormelC5H5N
UtseendeFargeløs til gul væske
Tetthet0.9819 g/mL[1] kg/m3
Smeltepunkt−41.6 °C
Kokepunkt115.2 °C
Damptrykk16 mmHg (20 °C)

Pyridin er et basiskt hetrosyklisk organsik stoff med kjemisk formel C5H5N. Strukturelt sett er den lik benzen da en metin gruppe (=CH−) som er blitt erstattet med et nitrogen atom. Pyridinringen opptrer i mange viktige forbindelser som aziner, vitaminet niacin og pyridoksin.

Pyridin var oppdaget i 1849 av den skotske kjemikeren Thomas Anderson som en av bestandelene i dippels olje. To år senere isolerte Anderson ren pyridin gjennom destilering av oljen.

Referanser

  1. ^ Lide, p. 3–474