Smeltepunkt
I dagens verden har Smeltepunkt blitt et stadig mer aktuelt tema. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin innflytelse på populærkulturen eller sin betydning i det vitenskapelige feltet, har Smeltepunkt skapt stor interesse på ulike områder. Gjennom årene har Smeltepunkt og dens implikasjoner i ulike sammenhenger blitt mye diskutert. I denne artikkelen vil vi dekke i detalj alle relevante aspekter av Smeltepunkt, utforske dens opprinnelse, dens utvikling over tid og dens nåværende relevans. I tillegg vil vi analysere fremtidsutsiktene til Smeltepunkt og dens mulige innvirkning på den moderne verden.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Smeltepunkt er den temperaturen hvor et stoff endrer fase fra faststoff til væske.
Hvis fasen endres motsatt vei (fra væske til faststoff) brukes betegnelsene størkningspunkt om den samme temperaturen. For vann og enkelte andre stoffer brukes betegnelsen frysepunkt istedenfor størkningspunkt.
Smeltepunkt er i motsetning til kokepunkt relativt uavhengig av trykk. Frysepunktet for vann ved 1 bar er definisjonen av null grader celsius (0 ℃).
For de fleste stoffer er smeltepunkt og størkningspunkt like. Vann har smeltepunkt og frysepunkt på 0 ℃. Det finnes imidlertid noen unntak, for eksempel enkelte typer agar smelter ved 85 ℃ og størkner mellom 32 og 40 ℃. Dette fenomenet kalles hysterese. Jod har den særegenheten at det ikke går til flytende form, men fra krystallinsk til gassform. Dette kalles å sublimere.