Skjenkebevilling
I den moderne verden har Skjenkebevilling fått enestående relevans på ulike områder av samfunnet. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på kultur og politikk, har Skjenkebevilling blitt et tema av konstant interesse for mennesker i alle aldre og bakgrunner. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de ulike dimensjonene til Skjenkebevilling, analysere dens utvikling over tid og dens innvirkning på verden i dag. Fra dens opprinnelse til dens relevans i dag, har Skjenkebevilling satt et uutslettelig preg på menneskehetens historie, og dens tilstedeværelse fortsetter å forme løpet av samfunnet vårt.
Skjenkebevilling, eller skjenkeløyve, er en tillatelse til å selge alkoholholdig drikke.
Norge
Helsedirektoratet forklarer at «ved skjenking skal drikking skje på skjenkestedet (for eksempel en bar eller restaurant)».[1] Myndighet til å tildele bevilling gis av kommune eller stat, etter retningslinjer gitt i av alkoholloven. Det kan gis bevillinger for en periode eller for et enkelt arrangement, «ambulerende skjenkebevilling».
Innehaver av en skjenkebevilling plikter å rapportere salgsdata, og å hindre at personer blir overstadig beruset. En skjenkebevilling kan inndras for en kortere eller lengre periode dersom reglene ikke overholdes.
Skjenkebevillinger styres enkelte steder av geografiske hensyn. Blant annet ønskes det gjerne kortere skjenketid i typiske boligområder. I Oslo har disse hensynene manifestert seg som Skjenkeblekkspruten.