Psykopomp

I dagens verden er Psykopomp et tema som har vakt stor interesse og debatt på ulike områder. Enten det er akademisk, politisk, sosialt eller kulturelt, har Psykopomp fanget oppmerksomheten til både eksperter og innbyggere. Dens relevans og betydning har utviklet seg over tid, og viser dens innvirkning på det moderne samfunnet. Denne artikkelen tar sikte på å fordype seg i de ulike dimensjonene til Psykopomp, og utforske dens implikasjoner, utfordringer og mulige løsninger. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på nåtiden, representerer Psykopomp et avgjørende tema som fortjener å bli analysert og diskutert i dybden.

Relief fra en gravvegg lekythos ved Athen: Hermes som psychopomp leder den avdøde, Myrrhine, til Hades, ca. 430-420 f.Kr. (Det Nasjonale arkeologiske museum i Athen).

Psykopomp (fra gresk betydning ψυχοπομπός, psychopompós, også kalt «sjelens veileder») er et mytologisk vesen som opptrer i de fleste religioner, som en ånd, en gud, en daimon, eller en engel hvor dens hensikt er å sluse og lede de nydøde sjeler over til etterlivet, i dødsriket.

Deres rolle er ikke å dømme de avdøde, men gi dem trygg ferd til etterlivet i underverden. Ofte er de framstilt i gravkunst og har vært i ulike tider kulturer assosiert med fugler som ravner, kråker, ugler, spurver, og dyr som hester, hjorter og delfiner.

I analytisk psykologi (også kjent som jungiansk psykologi) er psykopomp en formidler mellom det ubevisste og bevisste. Det er symbolsk personifisert i drømmene som en vismann (eller kvinne), eller noen ganger som et hjelpsomt dyr.[1] I mange kulturer fyller sjamanen rollen som psykopomp. Dette kan muligens ikke bare omfatte å følge sjelen til den døde, men også omvendt: å gi hjelp ved fødsel, å introdusere den nyfødtes sjel til verden.[2]

Sammenlign Vergilius’ rolle som veiviser i Helvete og Skjærsilden i Dantes Den guddommelige komedie.

Populær kultur

Et moderne eksempel av en psykopompen er mannen med ljåen som stammer fra England på 1400-tallet. Gjennom årene er "mannen med ljåen" adoptert til andre kulturer i hele verden som den japanske kulturen, shinigami.[3]

Referanser

  1. ^ Drake, Michael (2018): The Great Shift: And How To Navigate It. ISBN 0-9629002-9-X; s. 82.
  2. ^ Hoppál, Mihály (2005): Sámánok Eurázsiában. Budapest: Akadémiai Kiadó. ISBN 963-05-8295-3; s. 36. (Tittelen betyr «Sjamen i Eurasia», boken er skrevet på ungarsk, men er også utgitt på tysk, estisk og finsk.).
  3. ^ Manga og TV-serie, «Death Note».

Litteratur

  • Geoffrey Dennis, «Abraham», «Elijah», «Lailah», «Sandalphon», i Encyclopedia of Jewish Myth, Magic, and Mysticism Llewellyn, 2007.
  • Eliade, Mircea, «Shamanism», 1964, kapitlene 6 og 7, «Magical Cures: the Shaman as Psychopomp».
  • Psychopomps.org gir tilleggsinformasjon om hva en psykopomp er, hvorfor psykopomper er viktige, og hvorfor psykopomper har blitt portrettert i myter og hellige fortellinger i ulike kulturer over hele verden.