Denne artikkelen vil ta for seg problemstillingen Prinsesse Thyra (1853–1933), som har fått stor aktualitet de siste årene. Prinsesse Thyra (1853–1933) er et tema som har skapt omfattende debatt i dagens samfunn, både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom ulike perspektiver og tilnærminger vil de mange fasettene som omgir Prinsesse Thyra (1853–1933) bli analysert, samt dens innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Dens opprinnelse, dens sosiale, politiske og økonomiske implikasjoner vil bli utforsket, så vel som dens innvirkning på populærkultur og teknologi. Denne artikkelen søker å gi et helhetlig syn på Prinsesse Thyra (1853–1933), og gi leseren en bredere og dypere forståelse av dette emnet som er så relevant i dag.
Prinsesse Thyra | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 29. sep. 1853[1][2]![]() Det gule palé | ||
Død | 26. feb. 1933[1][2]![]() Gmunden | ||
Beskjeftigelse | Aristokrat ![]() | ||
Ektefelle | Ernst August, kronprins av Hannover (1878–1923) (bryllupssted: Christiansborg)[3] | ||
Far | Christian IX av Danmark | ||
Mor | Louise | ||
Søsken | Maria Feodorovna Alexandra av Storbritannia Georg I av Hellas Frederik VIII av Danmark Valdemar av Danmark | ||
Barn | 6 oppføringer
Marie Louise av Hannover og Cumberland
Prins George William av Hannover Alexandra von Hannover und Cumberland Prinsesse Olga av Hannover Prins Christian av Hannover Ernst August av Braunschweig | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Gmunden | ||
Utmerkelser | Sankta Katarinas orden | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Thyra Amalie Caroline Charlotte Anna, prinsesse av Danmark, kronprinsesse av Hannover, hertuginne av Cumberland (født 29. september 1853 i Det gule Palais, København, død 26. februar 1933 i Gmunden) var en dansk prinsesse og senere hertuginne.
Hun var yngste datter av Christian IX av Danmark og Louise av Hessen-Kassel. Thyra var dermed søster til Frederik VIII, Alexandra av Storbritannia, Georg I av Hellas, keiserinne Dagmar av Russland og prins Valdemar. Hun vokste opp på slottene Bernstorff og Fredensborg, hvor hun knyttet tette bånd til sin lillebror Valdemar. Hun skal ha vært mindre ambisiøs enn sine eldre søsken, og hatt en varmhjertet og naturlig stil.
Udokumenterte rykter forteller at høsten 1870 forelsket Thyra seg i den vakthavende offiser Vilhelm Frimann Marcher, og at det ble oppdaget våren 1871 av dronning Louise at Thyra ventet barn. En slik indiskresjon var i samtiden en tragedie, og for et medlem av den kongelige familie intet mindre enn en katastrofe. Den 8. november 1871 skulle Thyra i aller dypeste hemmelighet ha født et pikebarn på Glücksborg slott, men ryktene forteller at barnet straks ble fjernet fra henne. Knapt to måneder etter fødselen, da Thyra var reist videre til broren i Athen, skjøt den antatte barnefaren seg natten mellom den 4. og 5. januar 1872.[4] I Tor Bomann-Larsen bok Kongstanken. Haakon & Maud I blir disse påstandene gjennomgått og tilbakevist. På det angivelige tidspunktet for fødselen var prinsesse Thyra på en offentlig kjent familievisitt i Grekenland.[5]
I mars 1872 reiste Thyra med sin foreldre videre til Roma, hvor hun for første gang traff hertug Ernst August av Cumberland som også var hannoveransk tronpretendent. I 1878 giftet hun seg med ham i Christiansborg slottskirke. Hertugen var sterkt antiprøyssisk, og den danske konge hadde derfor vært nervøs for forbindelsen. Til tross for dette, titulerte han under bryllupet Ernst August som hertug til Braunschweig-Lüneburg, en tittel som klang heller dårlig i prøyssernes ører. Ekteskapet forårsaket således diplomatiske forviklinger med Tyskland og spesielt med Bismarck. Paret forlot derfor Danmark kort etter bryllupet for å slå seg ned i familiens østerrikske palé i Gmunden.[4] Etter familieforøkelser oppførte Ernst August i årene 1882-86 i nærheten av morens palé det veldige Schloss Cumberland.
Thyra led av melankolske tilbakefall, og under sitt første svangerskap i Gmunden, vandret hun sinnsforvirret rundt i sneen om natten og lette etter sitt lille forsvunne barn.[4] Hun deltok i familiesammenkomstene på Fredensborg på Sjælland sammen med sine søsken, men ektemannen og barna kom kun sjeldent med. Hun fikk ofte besøk i Gmunden av Christian IX og sin yndlingsbror Valdemar, samt av den gamle forbundsfelle av Hannover keiser Frans Josef I av Østerrike-Ungarn. Hun lengtet dog stadig hjem til Danmark, og døde i Gmunden i 1933 og ble begravet samme sted.