Storhertug

I dagens verden har Storhertug fått transcendental relevans på alle områder. Fra det personlige til det faglige nivået har Storhertug vært gjenstand for interesse og debatt i dagens samfunn. Dens innvirkning har overskredet grenser og har generert alle slags refleksjoner og analyser av eksperter og vanlige borgere. I denne artikkelen vil vi videre utforske betydningen og betydningen av Storhertug, samt dens innflytelse på hverdagen vår. Siden det dukket opp har Storhertug vært gjenstand for en rekke studier og diskusjoner for å forstå dens sanne natur og dens innvirkning på samfunnet. Gjennom denne teksten vil vi utforske ulike perspektiver og synspunkter på Storhertug, med mål om å belyse et tema som angår oss alle.

Kong Kristian IVs krone
Fyrstelige og adelige titler
Keiser og keiserinne
Konge og dronning
Kurfyrste og kurfyrstinne
Storhertug og storhertuginne
Erkehertug og erkehertuginne
Hertug og hertuginne
Storfyrste og storfyrstinne

Markgreve og markgrevinne

Marki og markise
Fyrste og fyrstinne
Greve og grevinne

Borggreve og borggrevinne

Vicomte og vicomtesse

Baron og baronesse

Friherre og friherrinne
Ridder og dame
Edler og edle

Herre og dame

Storhertug (it. granduca, ty. grossherzog) er en europeisk fyrstetittel.

Cosimo I av Medici, hertug av Firenze, var den første fyrste som antok tittelen storhertug. Den fikk han tildelt i 1569 av pave Pius V. Før første verdenskrigs slutt ble denne verdigheten innehatt av statsoverhodet i Luxembourg (siden 1815) samt av seks tyske fyrster, nemlig herskerne i Hessen-Darmstadt og Baden (siden 1806), Sachsen-Weimar-Eisenach, Mecklenburg-Schwerin og Mecklenburg-Strelitz (siden 1815) samt Oldenburg (siden 1829). Kongen av Preussen bar tittelen storhertug av Nedre Rhinen og Posen, mens keiseren av Østerrike bar tittelen storhertug av Toscana og Kraków.

Se også

Eksterne lenker