I dag er Prins et tema som skaper stor interesse og debatt i samfunnet. I lang tid har Prins vært gjenstand for studier og analyser, men med tiden har det fått enda større aktualitet. Dette emnet har fanget oppmerksomheten til eksperter og fagfolk fra ulike områder, som har dedikert seg til å undersøke og fordype seg i de ulike aspektene. Enten på grunn av sin innvirkning på dagliglivet, politikk, kultur eller teknologi, har Prins blitt et uunngåelig referansepunkt i dag. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de forskjellige fasettene til Prins og dens innflytelse på samfunnet vårt.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Prins er en tittel for et ikke-regjerende mannlig medlem av et konge- eller fyrstehus. Den tilsvarende tittelen for kvinner er prinsesse.
Ordet er avledet av det latinske princeps, som betyr "den som tar den fremste plass" (fra primus, som betyr "den første", og capio, som betyr "å ta").
Under den romerske republikken var Princeps senatus den fremste av senatorene, en rolle som kan minne om stortingspresident; han innkalte til møter i senatet, bestemte dagsordenen, talte først, og skrev referater og brev i senatets navn. Under det romerske prinsipatet, altså keiserriket som regnes som etablert under keiser Augustus fra ca 27 f.Kr, og frem til dominatet (eneveldet) fra ca 284 e.Kr, ble rollen som senatets leder ivaretatt av keiseren.
Ordet princeps gikk i føydaltidens Europa etter hvert over til å bety både regjerende fyrste (som i Machavellis "Il principe") og til å bety kongens eller keiserens sønn ("Prince du sang"). På romanske språk og engelsk brukes ordet prins i dag både om suverene fyrster og om monarkens sønner. I germanske språk utenom engelsk brukes prins utelukkende om ikke-regjerende mannlige medlemmer av et konge- eller fyrstehus.
I Norge brukes ordet prinsipal i rettspleien, både om det som er viktigst (kontra det subsidiære), og om advokaten som har andre jurister i sin lære.