Prestestranda
Denne artikkelen vil ta for seg temaet Prestestranda, et nøkkelbegrep i dagens kontekst som dekker ulike aspekter av dagliglivet. Prestestranda har blitt et tema med økende interesse på grunn av sin relevans på ulike områder, fra vitenskap og teknologi til kultur og samfunn. Gjennom denne utforskningen vil de mange fasettene til Prestestranda bli analysert, fra opprinnelsen og utviklingen til dens implikasjoner og anvendelser i den moderne verden. Dens innvirkning i ulike sammenhenger, så vel som perspektivene og debattene rundt dette emnet, vil bli undersøkt i detalj. Gjennom en uttømmende analyse vil vi søke å belyse betydningen og kompleksiteten til Prestestranda i dag.
| Preststranda | |||
|---|---|---|---|
 Nedre del av Prestestranda sett fra kirkegården. Øvre Toke med en av båthavnene i bakgrunnen | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Telemark | ||
| Kommune | Drangedal | ||
| Postnummer | 3750 Drangedal | ||
| Areal | 1,59 km² | ||
| Befolkning | 1 308 (2023) | ||
| Bef.tetthet | 822,6 innb./km² | ||
 Prestestranda 59°05′52″N 9°03′31″Ø | |||
Prestestranda er et tettsted og administrasjonssenteret i Drangedal kommune i Telemark. Tettstedet har 1 308[1] innbyggere per 1. januar 2023. Lokalt brukes gjerne bare Stranna, mens Statistisk sentralbyrå bruker Preststranda.
Stedet ble først utbygget etter at jernbanestasjonen ble lagt der da Sørlandsbanen fra Bø til Kragerø åpnet i 1927. Stedet, som ligger i nordenden av innsjøen Toke, ble anlagt på prestegårdens grunn, derav navnet. Her finnes blant annet Drangedal kirke, flere dagligvarebutikker og andre forretninger, kaféer, apotek, vinmonopol, bank, bensinstasjoner og ladestasjoner for el-bil, samt Drangedal bygdetun og Drangedal 10-årige skole[2].
Referanser
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ «Skoler i Drangedal». Arkivert fra originalen 15. september 2019. Besøkt 5. september 2020.