Prediksjonsintervall
I våre dager har Prediksjonsintervall blitt et tema med stor relevans i samfunnet vårt. Siden opprinnelsen har Prediksjonsintervall skapt økende interesse blant forskere, akademikere og allmennheten. Dens innvirkning har blitt reflektert på forskjellige områder, fra kultur til økonomi, inkludert politikk og miljø. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden betydningen av Prediksjonsintervall, dens utvikling over tid og dens innflytelse på vårt daglige liv. I tillegg vil vi analysere de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt Prediksjonsintervall, for bedre å forstå dens omfang og konsekvenser.
Et prediksjonsintervall er et intervall som, basert på historiske verdier, angir en øvre og en nedre grense for hvor man forventer at en ny verdi/fremtidig måling sannsynligvis vil ligge. Et 95 % prediksjonsintervall fra 10 til 20 betyr f. eks. at man antar at nye verdier/målinger vil ligge innenfor dette intervallet i 95 % av tilfellene. Følgelig forventer man at verdiene vil ligge utenfor intervallet i 5 % av tilfellene.[1]
Prediksjon kan være nyttig dersom modellene som beregner intervallene stemmer, men husk at de historiske tallene alene ikke gir noen som helst garanti for at mønsteret vil fortsette inn i fremtiden. For å kunne si noe om dette må vi ha andre holdepunkter. Følgelig må vi ta prediksjonsintervallene med en stor klype salt.[2]
Illustrasjonen til høyre viser f.eks. hvor feil NASA tok, når de i 2004 predikerte neste solflekksyklus. Når alt kom til alt viste det seg at syklusen startet tre år senere enn modellene viste og at den ble mye mindre enn de forutså/predikerte.
Referanser
- ^ «What is a Prediction Interval?». Statistics How To. Besøkt 14. januar 2023.
- ^ Fred Wenstøp (1994). Statistikk og dataanalyse. Tano. s. 366. ISBN 82-518-2938-0.