Kurtose

I denne artikkelen vil Kurtose bli behandlet fra ulike perspektiver, med sikte på å fordype dens betydning, forekomst og relevans i dag. Langs disse linjene vil ulike aspekter knyttet til Kurtose bli analysert, med fokus på dens utvikling over tid, dens innvirkning på samfunnet og dens innflytelse på ulike områder. Likeledes vil det presenteres relevante data, studier og refleksjoner som gjør at leseren kan få en helhetlig og berikende visjon om Kurtose. Fra sin opprinnelse til sin nåværende situasjon, gjennom sine implikasjoner i den kulturelle, sosiale, politiske eller økonomiske sfæren, har denne artikkelen som mål å belyse Kurtose og generere et rom for refleksjon og debatt rundt dette svært transcendentale temaet.

Sannsynlighetstettheter for the Pearson type 7-fordelinger med forskjellig grad av kurtose: Uendelig eksess (rød), 2 (blå), og 0 (svart).

Kurtose (også kjent som spisshet eller kurtosis) er en tallstørrelse som sammen med gjennomsnitt, varians og skjevhet beskriver en sannsynlighetsfordeling. Kurtose er et mål på hvordan fordelingen er spredt mellom ytterpunktene. I et diagram over sannsynlighetene, for eksempel i et histogram over en diskret sannsynlighetsfordeling, er kurtose et mål på «spissheten» til fordelingen eventuelt hvor «fete» halene til fordelingen er. Spisse haler vil tilsi at de fleste observasjoner vil være sentrert rundt gjennomsnittet mens fete haler vil tilsi at flere observasjoner finnes i ytterpunktene og det er større sannsynlighet for at ekstreme verdier vil forekomme.

Kurtoseverdi

Kurtose baserer seg på avvikene mellom det observerte (xi) og gjennomsnittet i fjerde potens og blir derfor ofte kalt det fjerde moment. Normalfordelingen har kurtoseverdi på 3, og fordelinger med høyere verdier enn dette sies å ha «eksess kurtose» relativt til normalfordelingen. I distribusjoner med eksess kurtose vil det være større sannsynlighet for at ekstreme verdier inntreffer. Tallet tre trekkes fra i formelen for å kunne sammenligne fordelingens kurtose med normalfordelingen. Normalfordelingen sier å være mesokurtisk, en fordeling med en positiv kurtoseverdi (spissere, med tykkere hale) blir kalt leptokurtisk mens en fordeling med negativ kurtoseverdi (tynnere haler, og mindre spiss) blir kalt platykurtisk.

Eksterne lenker