I denne artikkelen skal vi utforske hvilken innvirkning Stratifisert utvelging har hatt på ulike aspekter av samfunnet. Siden fremveksten har Stratifisert utvelging vakt stor interesse og har generert flere debatter rundt dens relevans og konsekvenser. Stratifisert utvelging har gjennom årene fått en grunnleggende rolle på ulike områder, med innflytelse på kultur, økonomi, politikk og folks liv. Gjennom en detaljert analyse vil vi undersøke de ulike fasettene ved Stratifisert utvelging og dens innflytelse i dag, samt fremtidige anslag som er sett for seg i forhold til dette fenomenet.
Stratifisert utvalg eller stratifisert utvelging betegner innen statistikk en sannsynlighetsutvelging som forutsetter at enhetene i universet inndeles i kategorier (såkalte strata) etter hvilken verdi de har på stratifiseringsvariabelen. Deretter trekkes det enheter separat fra hvert stratum til utvalget.
Hvis alle stratums frekvens er like hyppig representert i utvalget som i universet, er utvalget proporsjonalt. Dersom minst et stratum er mer er relativt sterkere representert i utvalget enn i universet er utvalget disproporsjonalt. Disproporsjonalt stratifisert utvelging brukes gjerne for å sikre tilstrekkelig sterk representasjon i utvalget av en kategori som forskeren er særlig opptatt av å undersøke, og som er sjelden i det teoretiske universet. For eksempel: Dersom det skal gjøres en markedsundersøkelse om hvor fornøyd Volvo-bileiere er med bilen sin kan f.eks halvparten av de intervjuede personene i undersøkelsen være eiere av en Volvo, og den andre halvparten eiere av andre bilmerker. Intervjuobjektene med et annet bilmerke brukes for å ha et sammenligningsgrunnlag. Utvalget er disproporsjonalt, ettersom det er en langt mindre del av befolkningen (universet) som er eiere av Volvo enn 50 %. Ved å stratifisere utvalget kan en sammenligne grad av fornøydhet mellom gruppene Volvo-eier og eier av annet bilmerke.