Polyboroides

I dagens verden fortsetter Polyboroides å være et tema med stor relevans og interesse. Opp gjennom historien har Polyboroides hatt en betydelig innvirkning på ulike sider ved samfunn, kultur og hverdagsliv. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj betydningen av Polyboroides, samt dens innflytelse på ulike områder. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Polyboroides generert endeløse debatter, forskning og refleksjoner som har bidratt til å berike vår kunnskap om dette temaet. Gjennom en dyp og gjennomtenkt analyse vil vi forsøke å belyse de mest relevante sidene ved Polyboroides og dens relevans i samtiden.

Polyboroides
Klatrehauk (P. typus)
Nomenklatur
Polyboroides
A. Smith, 1829
Synonymi
Gypaetini
Populærnavn
klatrehauker
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenHaukefugler
FamilieHaukefamilien
UnderfamilieGypaetinae
Økologi
Antall arter: 2
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Afrika sør for Sahara og Madagaskar
Inndelt i

Polyboroides (klatrehauker) er en lien slekt i haukefamilien (Accipitridae) som består av kun to arter, som begge er endemiske for henholdsvis Afrika sør for Sahara og Madagaskar.

Taksonomi

Artene i slekten Polyboroides er rovfugler og trolig nærmest beslektet med palmegribben (Gypohierax angolensis), men slektsforholdet til andre arter regnes ikke som endelig avklart. De to artene i slekten regnes imidlertid som søsterarter.[1][2]

Polyboroides har tidligere blitt løselig assosiert med slektene Spilornis, Dryotriorchis, Circus og Geranospiza, men også slekten Melierax har av noen blitt regnet som nærmest.[1][2] En litt nyere studie hevder at forholdet til slekten Geranospiza snarere skyldes konvergent evolusjon enn genetiske slektsforhold.[1][2]

Inndeling

Inndelingen av haukefamilien følger i hovedsak Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2017),[3] med unntak av underfamilien Aquilinae. Den følger den nye revisjonen til Lerner et al. (2017).[4] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[5] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle.

Treliste

Referanser

  1. ^ a b c Lerner, H.R.L. & Mindell, D.P. (2005) Phylogeny of eagles, Old World vultures, and other Accipitridae based on nuclear and mitochondrial DNA. Mol. Phylogenet. Evol. 37(2): 327–346.
  2. ^ a b c Thiollay, J.M. (2020). Hawks, Eagles (Accipitridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52213 on 4 April 2020).
  3. ^ Boyd III, John H. (14. januar 2017). «Taxonomy in Flux: Version 3.02». Besøkt 8. juni 2017. 
  4. ^ Lerner, Heather et al. (2017) Phylogeny and new taxonomy of the Booted Eagles (Accipitriformes: Aquilinae). Zootaxa, , v. 4216, n. 4, p. 301–320, jan. 2017. ISSN 1175-5334. doi:https://dx.doi.org/10.11646/zootaxa.4216.4.1. Date accessed: 06 june 2017.
  5. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07

Eksterne lenker

Autoritetsdata