Temaet Philipp Spitta (musikkviter) har vært gjenstand for interesse og debatt i lang tid. Enten det er akademisk, profesjonelt eller personlig, har Philipp Spitta (musikkviter) fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Etter hvert som samfunnet utvikler seg og nye teknologier utvikles, har det blitt enda mer relevant å forstå og analysere Philipp Spitta (musikkviter) fra ulike perspektiver. I denne artikkelen vil vi undersøke ulike fasetter av Philipp Spitta (musikkviter), og utforske dens innvirkning på hverdagen, dens betydning i historien og dens relevans i den nåværende konteksten. Ved å gå dypere inn i dette temaet håper vi å belyse dets betydning og innflytelse på dagens samfunn.
Philipp Spitta | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 27. des. 1841[1][2][3]![]() Wechold | ||
Død | 13. apr. 1894[4][1][2][3]![]() Berlin[5] | ||
Beskjeftigelse | Musikkforsker, musikkhistoriker, komponist, universitetslærer ![]() | ||
Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen | ||
Far | Philipp Spitta[6] | ||
Søsken | Friedrich Spitta[7] Ludwig Otto Adalbert Spitta | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
Gravlagt | Neuer Zwölf-Apostel-Kirchhof[2] | ||
Medlem av | StMV Blaue Sänger Göttingen | ||
Johann August Philipp Spitta (født 27. desember 1841 i Wechold ved Hoya, nå Hilgermissen, død 13. april 1894 i Berlin) var en tysk musikkhistoriker og musikkviter, mest kjent for sin Bach-biografi fra 1873.
![]() |
(de) Philipp Spitta – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden |