Perilampidae

I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Perilampidae fra ulike perspektiver, med sikte på å tilby en bred og fullstendig visjon om dette emnet. Perilampidae er et tema av stor relevans i dag, siden det påvirker ulike områder av samfunnet, kultur, økonomi, politikk og dagligliv. På denne måten vil vi utforske de forskjellige fasettene til Perilampidae, analysere historien, dens nåværende implikasjoner og dens mulige fremtidige utvikling. Videre vil vi fokusere på spesifikke aspekter som vekker interesse rundt Perilampidae, som dens påvirkning på enkelte befolkningsgrupper, dens påvirkning på miljøet eller dens forhold til andre relevante fenomener. Kort oppsummert søker denne artikkelen å gi en fullstendig og berikende oversikt over Perilampidae, og gi informasjon, refleksjoner og analyser som kan være av interesse for alle typer lesere.

Perilampidae
Nomenklatur
Perilampidae
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
OverfamilieChalcidider
Økologi
Antall arter: ca. 280 kjente [1], 67 i Europa,
trolig 8 i Norge
Habitat: larvene er parasitter
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Perilampidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Familien omfatter rundt 280 kjente arter fordelt på 17 slekter. Den er dårlig undersøkt i Norge, men det er trolig at vi har ca. 8 arter. Perilampidae er nært beslektet med Eucharitidae og det er sannsynlig at de to gruppene bør slås sammen.

Utseende

Små, som oftest blankt metalliske vepser. De er gjerne blå eller grønne. Forkroppen (mesosoma) er kraftig, særlig prothorax (det første thorax-avsnittet) er sterkt utviklet og mer eller mindre skiveformet. Bakkroppen (metasoma) er vanligvis liten og trekantet. Overflaten er vanligvis kraftig skulpturert.

Levevis

Denne gruppen er stort sett hyperparasitoider, det vil si at de snylter på insekter som selv er parasitoider, spesielt snyltefluer (Tachinidae) og snylteveps (Ichneumonoidea) som snylter på sommerfugl- og planteveps-larver. De har også blitt funnet på larver av nettvinger, biller og nymfer av gresshopper. Hunnen kan legge opptil 500 små egg på planter. I likhet med Eucharitidae har de et første larvestadium som er såkalte planula-larver (navnet er også brukt om helt andre larvetyper hos enkelte marine, virvelløse dyr), knøttsmå og svært aktive larver som leter opp passende verter. Planula-larven finner en sommerfugl- eller planteveps-larve og borer seg inn i denne på jakt etter andre parasitoider. Man vet ikke om de kan skille mellom parasiterte og ikke-parasiterte larver. De voksne vepsene finner man ofte på blomster.

Systematisk inndeling / europeiske slekter

Treliste

Referanser

  1. ^ Eric R. Eaton (2021) Wasps. The astonishing diversity of a misunderstood insect. 256 sider. Princeton University Press, Princeton/Oxford

Kilder

  • Natural History Museum, Universal Chalcidoidea Database
  • Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr: Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
  • Ottesen, P.S. (1993, revidert 1999) Norske insekter og deres artsantall. NINA utredning 55: 1-40.

Eksterne lenker

Autoritetsdata