Per Harald Hartvig

I dagens verden er Per Harald Hartvig et tema som vekker interesse og debatt på ulike områder. Fra politikk til teknologi, Per Harald Hartvig har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden, og har skapt lidenskapelige diskusjoner og motstridende meninger. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på folks daglige liv, har Per Harald Hartvig blitt et sentralt tema i aktuelle samtaler. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Per Harald Hartvig, fra opprinnelsen til dens mulige konsekvenser, med sikte på å tilby en bred og fullstendig visjon av dette fenomenet som fascinerer oss så mye.

Per Harald Hartvig
Født21. juli 1938Rediger på Wikidata
Død29. jan. 1980Rediger på Wikidata (41 år)
BeskjeftigelseSanger Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Musikalsk karriere
SjangerRock and roll
InstrumentVokal
Aktive år1958–

Per Harald Hartvig, kjent under artistnavnet Rocke-Pelle, (1938–1980) var en norsk rockesanger. Hartvig var den første norske rockesangeren som utga plate. Hartvig døde av kreft[1] 41 år gammel. Han ble også den første norske rockekongen da han vant norgesmesterskapet i rock, i 1958. Rocke-Pelle hadde en kort, men svært hektisk karriere.[2]

Karriere

Norges første rockeplate

Rocke-Pelles karriere startet på en prisutdeling på Kroa i Oslo, i april 1958, da han fremførte «Treat Me Nice» og «Wonderin’ Eyes». Opptaket av fremføringen ble sendt på NRKs nye ungdomsprogram 12-16 og ble fanget opp av flere personer i plateselskapet Philips. Plateselskapet var derimot svært usikre å gi ut plate med en amatør, og en norsk rockartist ville selge plater. Pelles onkel var derimot en av sjefene i Philips, og kunne gå god for Rocke-Pelle. Plateselskapet satt som betingelse at Pelle skulle bli backet av profesjonelle musikere. Sigurd Jansen ble ansatt som orkesterleder og arrangør, og fikk i oppdrag å samle Oslo grammofonorkester for å spille med Rocke-Pelle. 21. mai 1958 ble Norges første rockeplate spilt inn «Tennessee Toddy» og «A Teenage Love Affair», i Universitetets Aula. Utgivelsen gjorde Rocke-Pelle, svært populær og han ble senere leid inn til Festspillene i Bergen, for å erstatte Tommy Steele, som hadde meldt avbud. Konserten samlet 12 000 tilskuere i Nygårdsparken. Den samme sommer turnerte han over hele Sør-Norge. Rocke-Pelle selv tok oppstyret mest med ro og hadde ingen ambisjoner om å gjøre musikken til en levevei. Allerede i sitt første intervju med ukebladet Aktuell, gjorde han det klart at hans tid som rockestjerne bare ville vare de tre sommermånedene juni, juli og august. Til høsten skulle han begynne å studere til skipsingeniør ved Norges tekniske høgskole i Trondheim. Tilværelsen som rockestjerne så han bare på som en morsom sommerjobb.[3]

Rockin' Rendezvous og hete septemberdager

Rocke-Pelle spilte inn flere plater denne sommeren, og en EP med navnet «Rockin' Rendezvous» ble utgitt med hans to første singler. Han ble norsk mester i rock sommeren 1958, og den 20. august 1958 kom han på andreplass under Nordisk Mesterskap i rock på Jordal Amfi i Oslo. Dette ble hans siste store opptredenen[4] fordi han skulle begynne på Norges tekniske høgskole høsten 1958. Pelle takket derimot ja til Norsk Film, sa han en sangrolle i filmen Hete septemberdager i oktober. I filmen ble han kledd opp i en kjempesombrero og meksikanske klær, og fremførte en kabaretvise. Filmen hadde premiere i januar 1959, og hadde Ingerud Vardund i hovedrollen. Pelle gjorde innspillinger til filmen, disse innspillingene ble utgitt på en EP med samme navn som filmen.

Nyttårsaften 1960 spilte han inn flere låter, sammen med Stavanger-mannen Harald Pettersen, Kari Pedersen, Truls og The Ranchers, og på låten «I Hangmans Town» er han oppført både som hovedvokalist og medkomponist.

Etter dette var det stille rundt Rocke-Pelle i nesten tjue år, før han dukket opp i et svenskprodusert fjernsynsprogram og fremførte Elvis Presley-låten «Don't» sammen med Dizzie Tunes i 1979.

Han døde 42 år gammel, i 1980.

Høsten 2009 ble Rocke-Pelle, sammen med Per Elvis Granberg, Roald Stensby og Jan Rohde, hedret med hvert sitt frimerke.

Image

I pressen ble Rocke-Pelle framstilt som den perfekte sønnen til en banksjef fra Majorstua og som «svigermors drøm».[trenger referanse] Han uttalte at: «Jeg blir inderlig fortvilet når jeg hører om rampestreker etter et rockeshow, om steinkasting og knusing av vindusruter og opptøyer. De typene som lager bråk, er jo bare noen ganske få, men de ødelegger for de andre ordentlige ungdommene som skammer seg over bråkmakerne. Jeg håper det blir slutt på slikt bråk» til Filmjournalen.[5]

Han var likevel kontroversiell blant kulturjournalistene og anmeldere. På debutsingelen «Tennessee Toddy» sto det «Rocke-Pelle med Sigurd Jansen and his Rocking Five med Erling Andersen på tenorsax-solo». En anmelder i avisa Morgenposten, ironiserte over at en så fin jazzmusiker som Erling Andersen, nedlot seg til å spille på plata, men konkluderte med at «horeriet» kunne forstås: «selv en jazzmusiker må leve.»

Diskografi

EP-er

Singler

Dukker opp på

Alle hans innspillinger fra 50-tallet er å finne på følgende album;

Referanser

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. august 2017. Besøkt 8. august 2016. 
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. august 2022. Besøkt 22. oktober 2010. 
  3. ^ Per Kristian Olsen, Asbjørn Bakke og Sigrid Hvidsten (2009). Norsk Rocks Historie (på norsk) (1 utg.). Cappelen Damm. s. 20. ISBN 978-82-04-11406-8. 
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. september 2010. Besøkt 22. oktober 2010. 
  5. ^ Per Kristian Olsen, Asbjørn Bakke og Sigrid Hvidsten (2009). Norsk Rocks Historie (på norsk) (1 utg.). Cappelen Damm. s. 21. ISBN 978-82-04-11406-8. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata