Sigurd Jansen
I denne artikkelen skal vi utforske Sigurd Jansen, et tema som har skapt stor interesse de siste årene. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på populærkulturen, har Sigurd Jansen fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre rundt om i verden. Ettersom vi fortsetter å bevege oss inn i det 21. århundre, har Sigurd Jansen blitt et samlingspunkt for debatter og diskusjoner på ulike felt, fra politikk til vitenskap. Gjennom denne artikkelen vil vi forsøke å analysere i dybden de forskjellige aspektene ved Sigurd Jansen og forstå dens relevans i dag.
| Sigurd Jansen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. mars 1932 (93 år)Horten (Vestfold) | ||
| Beskjeftigelse | Dirigent, musiker, komponist, pianist | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Sigurd Jansens Orkester Kringkastingsorkestret | ||
| Utmerkelser | Spellemannprisen for årets arrangør (1972) Kongens fortjenstmedalje Kardemommestipendiet (1998) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Piano | ||
| IMDb | IMDb | ||
Sigurd Alf Jansen (født 1932) er en norsk komponist, arrangør, pianist, dirigent og orkesterleder.[1][2][3]
Han er utdannet innen klassisk musikk ved Musikkonservatoriet i Oslo og var lærer på Klaverakademiet 1957-62. Han ble først kjent som jazzpianist. Siden slutten av 1950-årene har han bidratt som orkesterleder, arrangør og pianist på flere plateinnspillinger. Han har jobbet som kapellmester på Chat Noir og ledet studiobandet for den svenske Hylands Hörna. Sammen med blant andre Rolv Wesenlund og Harald Heide-Steen sto han bak Lysthuset, TV-serien Og takk for det, samt flere revyer.
Jansen var fast ansatt i NRK 1972-92 hvor han var ansvarlig for musikken til svært mange radio- og TV-program, i tillegg til en rekke freelance-oppdrag på 60-tallet. Han var også initiativtager til serien «Nå får det være norsk». Jansen har arrangert over 1500 stykker for Kringkastingsorkestret og vært fast dirigent i flere år.[4]
Han var i flere år dirigent under Melodi Grand Prix for det norske bidraget under den internasjonale finalen. I 1964 vant Jansen den norske finalen i Melodi Grand Prix med «Spiral». Hans mest kjente slager er «Vinter og sne» skrevet til ski-VM 1966 og sunget av Wenche Myhre.
Sigurd Jansen har vunnet flere priser for sine komposisjoner og har ledet flere europeiske orkestre under fremføringen av sine verker. Jansen har hatt tillitsverv innen musikkorganisasjoner, blant annet som formann i NOPA 1972-99.
Priser og utmerkelser
- Årets verk fra NOPA i 1965, 1967, 1972, 1974, 1975, 1977, 1985, 1990
- Bransjepris som arrangør under Spellemannprisen 1972
- Nordring prisen for beste musikkprodusent 1973
- Nordring prisen for beste musikkarrangør 1975
- Oslo bys kunstnerstipend
- 1. pris for musikken til åpningen av Oslo Konserthus
- Kardemommestipendiet 1998
- Æresnålen i Svenska kompositörer av Populærmusikk (SKAP)
- Kongens fortjenstmedalje i gull 2005
Filmmusikk
- 1972: Takt og tone i himmelsengen (dansk)
- 1967: Elsk...din næste (dansk)
- 1965: De kalte ham Skarven (norsk)
Referanser
- ^ Biografi fra Norsk pop- og rockleksikon Arkivert 3. januar 2009 hos Wayback Machine.
- ^ Biografi fra mic Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Sigurd Jansen. All Conductors of Eurovision. Besøkt 25. september 2024.
- ^ Sigurd Jansen 70 år i NTB (20.2.2002)
Eksterne lenker
- (en) Sigurd Jansen på Internet Movie Database
- (no) Sigurd Jansen hos Sceneweb
- (da) Sigurd Jansen på Filmdatabasen
- (en) Sigurd Jansen på Discogs
- (en) Sigurd Jansen på MusicBrainz