Partnership for Peace

I dagens artikkel skal vi snakke om Partnership for Peace, et tema som utvilsomt har vekket interesse hos mange mennesker over tid. Dette temaet har blitt behandlet fra ulike perspektiver og har skapt en bred debatt i samfunnet. Gjennom årene har Partnership for Peace vært gjenstand for studier og forskning, noe som har ført til viktige funn og fremskritt på feltet. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Partnership for Peace og analysere dens innvirkning på ulike områder av livet. I tillegg vil vi undersøke noen av de mest relevante aspektene knyttet til Partnership for Peace, med mål om å gi en helhetlig og berikende visjon om dette temaet.

Partnership for Peace (PfP = Samarbeid for fred) er et NATO-prosjekt som tar sikte på å skape tillit mellom NATO og andre stater i Europa og den tidligere Sovjetunionen. 21 stater er medlem.^[1] Prosjektet ble opprettet i 1994, kort tid etter at østblokken kollapset.

Medlemmer

Nåværende medlemmer

• Armenia
• Aserbajdsjan
• Belarus
• Bosnia-Hercegovina
• Finland
• Georgia
• Irland
• Kasakhstan
• Kirgisistan
• Malta
• Moldova
• Russland
• Serbia
• Sveits
• Sverige
• Tadsjikistan
• Turkmenistan
• Ukraina
• Usbekistan
• Østerrike

Referanser

1. ^ «The Partnership for Peace Programme». NATO. Besøkt 16. februar 2019. 

Eksterne lenker

• nato.int The Partnership for Peace programme (engelsk)