Denne artikkelen vil ta for seg temaet Opioider, som har vakt stor interesse og debatt på ulike områder. Opioider er et relevant tema som har fanget oppmerksomheten til spesialister, akademikere, fagfolk og allmennheten, på grunn av dets betydning og relevans i dag. Gjennom denne artikkelen vil ulike aspekter ved Opioider bli analysert, slik som dens opprinnelse, innvirkning, implikasjoner og mulig fremtidig utvikling. Likeledes vil meninger fra eksperter på feltet bli diskutert, samt relevante erfaringer og saker knyttet til Opioider. Til slutt vil det bli foreslått refleksjoner og konklusjoner som inviterer til refleksjon og debatt rundt dette viktige temaet.
Opioider tilhører gruppen analgetika og er en fellesbetegnelse på stoffer som kan binde seg til opioidreseptorer, blant annet i sentralnervesystemet hvor de gir ønskede smertestillende effekter. Andre mindre ønskelige virkninger ved medisinsk bruk av opioider er kvalme, forstoppelse, hemming av pusterefleksen, rus og sløret bevissthet. Ved gjentatt administrering av opioider kan det utvikles toleranse, samt fysisk og/eller psykologisk avhengighet.[1] Virkningen av opioider oppheves av opioidantagonister som naloxon.
Opioider må ikke forveksles med opiater, som er en gruppe medikamenter med delvis overlappende innhold.[2] Disse er fremstilles fra opiumsvalmue. Eksempler er morfin, heroin, kodein og oksykodon.
Det finnes en rekke helsyntetiske opioider som ikke er kjemisk beslektet med opiatene, flere av disse er meget potente. Eksempler på syntetiske opioider er metadon, buprenorfin, fentanyl, ketobemidon, petidin og dekstropropoksifen.
Opioider anbefales ikke i den generelle behandlingen av kroniske smerter, uten kun i særlige tilfeller.[3][1][4]
Til tross for den bekreftede verdien av opioider i mange sammenhenger, så er det reist spørsmål ved opioidenes rolle i behandlingen av kroniske (langvarige) smerter.[5][3][1] Den senere tids vilkårlighet til å forskrive opioider for langvarig bruk i USA og Canada har ført til høy frekvens av reseptbelagt misbruk av opioider, uakseptable dødsrater og en enorm belastning for de berørte i disse samfunnene.[3] Denne belastningen har hovedsakelig vært en konsekvens av opioider som er foreskrevet for behandling av kroniske smerter, der langtidseffektiviteten er usikker og hvor skadene, spesielt for høye doser, er klare og sterkt støttet av forsiktighetsdata fra de berørte landene. Slike skader inkluderer, men er ikke begrenset til, avhengighet og død. Økt forskrivning for kroniske smerter forekommer også i noen andre utviklede land, mens utviklingsland fortsetter å slite med mangel på opioidtilgjengelighet for passende indikasjoner.[1][4]
Opioider binder seg til opioid-reseptorer. Dette er G-proteinmedierte reseptorer, og har flere effekter.
Den totale effekten er altså redusert celleaktivitet. Hvorfor dette gir smertelindring er sammensatt, og ikke fullt ut kjent. Det antas at redusert frisetting av inhiberende nevrotransmitter (GABA) øker aktiviteten i smertelindrende baner i nervesystemet.
Smertesignaler fra skadet vev går inn i ryggmargen gjennom nervefibre av typen Ad og C. Der kobler de seg på den oppadstigende smertebanen (Tractus spinothalamicus), som sender signalene videre opp til hjernen. I koblingspunktet ligger en del ekstra nerveceller kalt internevroner. Disse kan dempe smertesignalet, og det antas at en del av virkemåten til opioider er å stimulere disse internevronene, slik at de øker sin smertedemping.
I tillegg blir smertesignalene dempet av nedadgående baner fra Raphe-kjernene og Periakveduktal grå substans (som er navn på områder i hjernestammen). Opioider stimulerer indirekte disse nedadgående banene ved å fjerne GABA-inhibering.
Effektene av opioider kan deles i sentralnervøse og perifere.
Mulige sentralnervøse effekter:
Mulige perifere effekter:
Avhengighet innebærer abstinenssymptomer hvis forbruket opphører i en periode.
Toleranse, betyr at det kreves større og større doser for å fremkalle samme virkning.
![]() | Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. |