Temaet Ole Christensen Rømer er en sak som har skapt stor interesse og debatt i nyere tid. Med utviklingen av teknologi og endringer i samfunnet har Ole Christensen Rømer blitt et avgjørende aspekt som påvirker ulike områder av livene våre. På et personlig, faglig, sosialt og politisk plan er betydningen av Ole Christensen Rømer ubestridelig. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Ole Christensen Rømer, og analysere dens innvirkning og relevans i ulike sammenhenger. Fra dets opprinnelse til dets utvikling, gjennom dets implikasjoner og mulige konsekvenser, etterlater ikke dette emnet noen likegyldige. I tillegg vil vi prøve å belyse mulige løsninger eller tilnærminger som kan tas i bruk mot Ole Christensen Rømer, med sikte på å tilby en global og komplett visjon av denne problemstillingen som er så relevant i dag.
Ole Christensen Rømer | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 25. sep. 1644[1][2][3][4]![]() Aarhus | ||
Død | 19. sep. 1710[1][5][4][6]![]() København | ||
Beskjeftigelse | Astronom, fysiker, matematiker, universitetslærer, dommer, oppfinner, politibetjent ![]() | ||
Utdannet ved | Københavns Universitet (1662–) Aarhus Katedralskole | ||
Ektefelle | Anne Marie Bartholin | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark[7] | ||
Medlem av | Det franske vitenskapsakademiet Det prøyssiske vitenskapsakademiet | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Ole Christensen Rømer (født 25. septemberjul./ 5. oktober 1644greg. i Århus, død 19. september 1710 i København)[8] var en dansk matematiker og astronom.
Under et ni års opphold i Paris brukte han den forsinkelsen han observerte ved måneformørkelsene av Jupiters måner når de var på vei bort ifra Jorden i forhold til når de var på vei mot Jorden, til å beregne lyshastigheten. Observasjonene gjorde han i 1672, og i 1676 anslo han den til å være 227 000 km/s, et avvik på cirka 24 prosent fra det som tre hundre år senere er fastslått å være korrekt.
Rømer var i 1683 hovedpersonen bak det nye fotsystemet som ble innført i Danmark-Norge, et system han baserte på et gjennomsnitt av rhinsk fot. Det viste seg imidlertid at Rømers beregninger av rhinsk fot var feil, slik at foten måtte omdefineres i 1698. Han foreslo i 1701 en egen temperaturskala, den såkalte Rømerskalaen.
Rømer var leder av observatoriet i Rundetårn 1685–1710.[9]
I ettertiden regnes den største vitenskapelige bedriften til Ole Rømer å være bestemmelsen av lysets hastighet, eller Lysets Tøven (lysets forsinkelse) som Rømer selv omtalte fenomenet. I det samtidige vitenskapelige miljøet var det allerede en forståelse av at lyset hadde en definert og ikke uendelig hastighet, men det var ennå ingen som hadde målt denne hastigheten.
Rømer oppdagelse ble muliggjort av to omtrent samtidige teknologiske fremskritt: kraftige teleskop og nøyaktige kronografer (for måling av tid), men det er Rømers intellekt som benyttet målingene til en oppsiktsvekkende nøyaktig beregning av et såvidt (i samtiden) abstrakt bergep. I kontrast kan man se på Rømers landsmann Tycho Brahe som omkring 100 år tidligere hadde inntil da gjordt de mest nøyaktige observasjoner av planetenes bevegelser over stjernehimmelen, men ikke innså at deres bevegelser skyldes at de befant seg i et heliosentrisk system, men i stedet fastholdt et geosentrisk system.
I kraft av å være "statsastronom" var Ole Rømer ansvarlig for innføringen av Gregoriansk kalender i Danmark-Norge fra år 1700. Det betød i praksis at det ble "strøket" 10 dager fra kalenderen etter 18. februar, slik at denne ble etterfulgt av 1. mars dette året. Bakgrunnen var at med den Julianske kalenderen hadde de kirkelige høytidene blitt merkbart forskjøvet i forhold til det opprinnelige.
Blant Tvillingerigets allmue ble denne kalendariske endringen innført helt uten protest. Den store andelen av befolkningen som var avhengig av jordbruk var oftest styrt av jærtegn og nedarvede lokale skikker som var uavhengig av offisielle kalendre.